Naturens store fortelling
Denne bemerkelsesverdige dokumentarfilmen er regissert av den franske filmskaperen Luc Jacquet. Han tilbrakte lange perioder i Antarktis for å kunne følge keiserpingvinenes liv gjennom en hel sesong. Resultatet er en film som både er visuelt overveldende og dypt rørende.
I filmen følger vi keiserpingvinene på deres lange marsj fra havet og inn til hekkeplassene langt inne på den antarktiske iskappen. Hvert år legger de ut på denne vandringen – en flere mil lang ferd gjennom et landskap som for oss mennesker fremstår både øde og ubarmhjertig.
Når de endelig når frem til parringsstedet, begynner en av naturens mest bemerkelsesverdige reproduksjonssykluser. Etter måneder uten mat legger hunnen ett eneste egg. Da er hun allerede så utmattet at hun knapt klarer å stå. Det blir derfor avgjørende at hun raskt får overlevert egget til hannen.
Dette er et kritisk øyeblikk. Egget må flyttes forsiktig fra hunnens føtter til hannens rugepose. Bare noen få sekunder direkte på isen kan være nok til at egget fryser og dør. Mange egg går tapt nettopp i dette øyeblikket.
Når overleveringen lykkes, begynner neste fase. Hunnene legger straks ut på den lange vandringen tilbake til havet for å finne mat. Hannene blir igjen på hekkeplassen med ansvaret for eggene.
I flere måneder står de der, tett samlet i enorme kolonier, mens vinterstormene herjer rundt dem. Temperaturene kan falle til langt under femti minusgrader, og vinden gjør kulden enda mer nådeløs. For å overleve danner hannene tette klynger der de skifter på å stå ytterst i vinden. På denne måten deler de belastningen mellom seg.
Når hunnene etter hvert vender tilbake fra havet, er det fordi de har fått i seg næring og kan mate ungene som da er i ferd med å klekkes. Men naturens tidsplan er ubarmhjertig. Hunnene må rekke frem i tide. Hvis hannen blir for svak av sult, tvinges han til slutt til å forlate egget eller ungen for selv å overleve.
Selv når alt går som det skal, er livet på iskappen fullt av farer. Mange unger blir etter hvert stående alene før de er sterke nok til å klare seg selv. Da blir de også utsatt for rovdyr som patruljerer kolonien på jakt etter enkle måltider.
«Pingvinenes marsj» er en film som gjør et sterkt inntrykk nettopp fordi den viser naturen slik den er – akker, men også nådeløs. Samtidig er det vanskelig ikke å bli grepet av den enorme innsatsen disse dyrene legger ned for å føre slekten videre.
Det mest slående ved filmen er kanskje følelsen av fellesskap. Hannene som står tett sammen i stormen, bytter plass og hjelper hverandre å holde varmen, gir et nesten rørende bilde av samarbeid under ekstreme forhold.
Filmen er dessuten så vakkert fotografert at landskapet i seg selv blir en del av fortellingen. De endeløse isviddene, det blå lyset og de små svarte og hvite skikkelsene som beveger seg gjennom snøstormene, skaper bilder som blir sittende lenge i minnet.
For meg er dette en film som minner oss om hvor utrolig livet på jorden kan være. Historien om keiserpingvinene rommer både slit, tap og lidelse – men også utholdenhet, samarbeid og en nesten urokkelig vilje til å føre livet videre.
- Originaltittel: La Marche de l’Empereur (March of the Penguins)
- Regissør: Luc Jacquet
- Produksjonsår: 2005 (norsk kinopremiere 2006)
- Sjanger: Naturdokumentar
- Tema: Keiserpingvinenes reproduksjonssyklus i Antarktis
- Pris: Oscar for beste dokumentarfilm (2006)
