Anmeldelse av «David Golder» av Irène Némirovsky (1929)

Om grådighet på mange plan

Irène Némirovsky (1903–1942) ble født i Kiev i en velstående jødisk familie, men måtte flykte til Frankrike etter den russiske revolusjonen. Hun etablerte seg raskt som en fremstående forfatter, og debutromanen «David Golder» fra 1929 gjorde henne kjent i litterære kretser. Til tross for sin suksess levde hun et liv preget av uro, ikke minst fordi hun som jøde under andre verdenskrig ble utsatt for forfølgelse. I 1942 ble hun deportert til Auschwitz, hvor hun døde bare 39 år gammel. Først flere tiår senere fikk hennes forfatterskap en ny renessanse, blant annet gjennom romanen «Suite Française» (2004), som ble en internasjonal sensasjon.

I «David Golder» møter vi forretningsmannen og jøden David Golder. Han startet livet i fattigdom, giftet seg med Gloria, som den gang også var uten penger, men har gjennom hardt arbeid, risikovillighet og en ofte nådeløs forretningsmoral, opparbeidet seg en enorm formue. Med rikdommen har imidlertid både han og familien fjernet seg fra sine røtter, og de vil helst ikke assosieres med sin jødiske bakgrunn. Paret har datteren Joyce, som er bortskjemt og kravstor, og som på mange måter speiler morens grådighet og materialisme.

Némirovsky skildrer hvordan Golder, i sin jakt på stadig større rikdom, trår over etiske grenser. Han svikter sin forretningspartner, som til slutt tar sitt eget liv, og viser en brutalitet som etterlater dype spor. Men da helsen begynner å svikte og verdensøkonomien vakler, blir også Golders makt og posisjon truet. Kona og datteren er ikke opptatt av hvem han er som menneske, bare hva han kan skaffe dem av penger og status. Når pengestrømmen stanser, vender de ham ryggen.

Romanen tegner et skarpt og nådeløst portrett av grådighet på flere plan, både i forretninger, i familien og i menneskets sjel. Det er smertefullt å lese hvordan kjærlighet og lojalitet underordnes økonomiske interesser, og hvordan relasjoner reduseres til transaksjoner. Samtidig er det et tidsbilde fra mellomkrigstiden, der økonomiske kriser og sosiale omveltninger la press på mennesker i alle samfunnslag.

Språket er elegant og presist, og selv i en debut viser Némirovsky en bemerkelsesverdig evne til å trenge inn i karakterenes indre liv. Hun skildrer dem uten sentimentalitet, men med en observasjonsevne som gjør at leseren både avskyr og forstår dem på samme tid.

Selv om «David Golder» ble skrevet i 1929, føles tematikken forbausende aktuell. Jakten på rikdom, overfladiske relasjoner og materialismeens pris er temaer som fortsatt treffer dagens lesere. Det er derfor gledelig at Arneberg Forlag har gjort denne romanen tilgjengelig på norsk, og gitt oss muligheten til å oppdage et forfatterskap som fortsatt har mye å si oss.

Utgitt i Frankrike: 1929
Utgitt i Norge: 2009
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg Forlag
Antall sider: 189

(Jeg skrev opprinnelig denne bokanmeldelsen i 2010, på min gamle litteratur- og filmblogg.)