Når drømmen kolliderer med virkeligheten
Filmen «Madame Bovary» fra 2000 er en britisk-amerikansk TV-produksjon basert på Gustave Flauberts roman med samme navn, og plasserer seg i rekken av mange forsøk på å filmatisere denne klassikeren. Det er en ambisiøs produksjon, både i lengde og i rolleliste, og den legger seg tett opp til det historiske tidsbildet, om enn ikke alltid til romanens ånd.
Emma Bovary gifter seg med landsbylegen Charles Bovary. Han er enkemann, trygg og pålitelig, men også blottet for romantisk fantasi. Emma kommer derimot inn i ekteskapet med hodet fullt av romaner hun har lest: forestillinger om lidenskap, store følelser, begjær og et liv langt mer intenst enn det landsbyen kan tilby.
Kontrasten mellom forventning og virkelighet blir raskt tydelig. Charles forguder sin kone, men han forstår henne ikke. Det hun lengter etter, finner hun ikke hos ham og heller ikke i det borgerlige ekteskapet som var ment å gi henne trygghet.
Dermed vender Emma seg mot andre menn. Kjærlighetsforholdene blir både en flukt og en bekreftelse på hvem hun ønsker å være. Samtidig lever hun over evne. Gjeld, luksus og selvbedrag vokser i takt, helt til konsekvensene ikke lenger lar seg skjule. Til slutt er det ikke bare Emma som går til grunne, men hele familien.
Filmen er ikke tro mot boka, og det merket jeg godt, særlig fordi jeg nettopp hadde lest Flauberts roman før jeg så denne versjonen. Endringer i tone og karaktertegning irriterte meg underveis, fordi de tidvis glatter over den nådeløse analysen som ligger i originalverket.
Samtidig må det sies at skuespillerprestasjonene er meget gode. Frances O’Connor gir Emma Bovary en menneskelig dybde som gjorde at jeg – mot min egen forventning – begynte å forstå henne bedre enn jeg gjorde under lesningen av boka som filmen er basert på. I boka opplevde jeg henne i større grad som grisk, egoistisk og umettelig. Filmen åpner for mer empati.
Der Flaubert skriver kjølig, nesten kirurgisk, velger filmen et mer psykologisk og medfølende blikk. Emma fremstår mindre som et moralsk eksempel og mer som et menneske fanget i sine egne fantasier og i samfunnets trange rammer for kvinnelig begjær. Dette gjør filmen mindre radikal enn romanen, men også mer tilgjengelig.
Jeg savnet bokas kompromissløse kritikk, men satt igjen med en større forståelse for Madame Bovary som menneske. Og det er ingen liten ting.
For meg ender dette på terningkast fem. Ikke fordi filmen overgår boka, men fordi den tilfører noe annet.
Innspilt: 2000
Originaltittel: Madame Bovary
Nasjonalitet: England, USA
Genre: Drama
Skuespillere: Frances O’Connor, Claire Hackett, Jessica Oyelowo, Hugh Bonneville, Jenny Howe, Trevor Peacock, Keith Barron, Mary Macleod, David Troughton, Hugh Dancy, Phillip Manikum, Greg Wise, Adam Cooper, Roy Macready, Thomas Wheatley, Desmond Barrit, Stanley Lebor, Willie Ross, Eileen Atkins, Barbara Jefford, Joe Roberts, Marian Diamond, Joe McGann
Spilletid: 2 t 32 min.
