En natt som velter alt
Dette er den fjerde boka om Jarle Klepp, og Jarle har nå rundet 35. Han er fortsatt seg selv til forveksling lik – sårbar, selvironisk, forfengelig og altfor følelsesmessig investert i musikk, minner og egne forestillinger om hvem han en gang var, og kanskje fremdeles er. Han jobber som journalistvikar i Stavanger Aftenblad, og denne sommerkvelden i 2007 står han foran det som for ham fremstår som et historisk øyeblikk: ungdomstidens store helter, The Smiths, skal spille konsert på Øyafestivalen. Et band som egentlig aldri skulle spille igjen. Jarle har fått klarsignal til å skrive anmeldelsen, og ikke hvilken som helst anmeldelse. Dette skal bli teksten som setter spor. En anmeldelse som blir sitert, husket, delt. Kanskje til og med legendarisk.
Men så skjer det. Rett før konserten starter ser Jarle noe han aldri burde ha sett. Ett øyeblikk, ett synsinntrykk, og hele kvelden – ja, hele natten – slår fullstendig sprekker. Ingenting går etter planen, og Jarle kastes inn i et kaotisk døgn der både virkelighet, minner, rus, frykt og fortrengning glir over i hverandre. Hvem – eller hva – er egentlig Pixley Mapogo? Og hva betyr det Jarle har vært vitne til?
Romanen er tett komponert og utspiller seg i løpet av et døgn. Vi møter igjen Helge Ombo, Jarles gamle venn, nå en desillusjonert og sørgelig skikkelse som har falt langt fra tidligere ambisjoner. Jarle selv er på sin side fortsatt en stor guttunge som aldri helt har klart eller ønsket å bli voksen. Han klamrer seg til musikken, til idealene, til forestillingen om at noe stort ennå kan skje, bare han får skrevet den teksten, opplevd den kvelden.
Det er bøttevis med humor i boka, men også et underliggende alvor. For under alt det komiske ligger en smertefull erkjennelse av tid som har gått, valg som ikke ble tatt, og drømmer som ikke lenger passer helt til livet man faktisk lever. Renberg skriver med presisjon og driv, og han kjenner Jarle Klepp bedre enn noen annen. Det er både lattervekkende og litt vondt å følge ham denne natten.
Som ihuga Jarle Klepp-fan må jeg bare innrømme det: jeg elsket denne boka. Den er morsom, sår, heseblesende og dypt gjenkjennelig. Men dette kan da umulig være slutten? Jarle Klepp må da ha flere netter, flere kriser, flere tekster igjen i seg?
Utgitt: 2009
Forlag: Oktober
Antall sider: 212
