
Antydningens kraft
Dette er uten tvil en av de mest interessante novellesamlingene jeg har lest på lenge. «La stå» gjorde meg oppriktig nysgjerrig. Ikke bare på historiene i seg selv, men på hvordan de var fortalt. Det som først og fremst fascinerte meg, var de mange ulike fortellertekniske grepene Rishøi tar i bruk. Hver novelle har sitt eget uttrykk, sitt eget tempo og sin egen stemme, og nettopp dette gir samlingen et sterkt preg av originalitet.
Forfatteren behersker antydningens kunst på en måte som virkelig fungerer. Hun forklarer ikke mer enn nødvendig, og overlater mye til leseren. Flere av novellene ble sittende i meg lenge etter at jeg hadde lest dem ferdig, nettopp fordi de åpner rom for ettertanke snarere enn å lukke historiene med entydige svar.
Den novellen som gjorde aller sterkest inntrykk på meg, er «Det regner inn», hvor vi får et nærgående innblikk i Lilas gjentatte selvmordsforsøk. Det er en tekst som er både ubehagelig og dypt gripende, uten å bli spekulativ. Like etter kommer «Ariel», som på en helt annen måte – mer lavmælt – viser hvordan tilfeldigheter kan få avgjørende betydning i skjæringspunktet mellom liv og død. Begge novellene illustrerer godt Rishøis evne til å skrive frem eksistensiell alvorlighet uten store fakter.
Personene i samlingen befinner seg ofte litt på siden av fellesskapet. De er unge og gamle, ensomme og søkende, og de står i ulike livsfaser der noe er i ferd med å forskyves. Innblikkene vi får i livene deres er korte, men presise – og nettopp derfor så virkningsfulle. Jeg opplevde dem som både sårbare og gjenkjennelige.
Språket er et eget virkemiddel i seg selv. Når Rishøi skriver om ungdom, bruker hun ungdommens språk – men uten at det føles konstruert eller påklistret. Tvert imot blir det nesten poetisk i sin knapphet og presisjon. Hun skriver stramt, men med stor følsomhet.
Dette er en imponerende og moden debut, som det står stor respekt av. «La stå» fremstår ikke som et forsøk, men som et tydelig og gjennomført litterært prosjekt. Jeg kommer definitivt til å følge med på hva Ingvild H. Rishøi gir ut videre.
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 141
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.








Tilbakeping: Anmeldelse av «Vinternoveller» av Ingvild H. Rishøy (2014) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg