Familie, minner og latter med alvor i bunnen
Marina Lewycka (1946 – 2024) fikk sitt store gjennombrudd med denne romanen, skrevet med en letthet og et overskudd som gjør det lett å glemme hvor alvorlig stoffet egentlig er. Lewycka er selv født i en ukrainsk immigrantfamilie i England, og hun skriver med en tydelig dobbelthet: både som insider og observatør. Det gir teksten både varme, presisjon og et skarpt blikk for hvordan historie, identitet og familietraumer lever videre i nye generasjoner.
Utgangspunktet er like absurd som det er urovekkende. Den aldrende faren, nylig blitt enkemann, kunngjør at han skal gifte seg på nytt, og det med en langt yngre, svært brystfager kvinne fra Ukraina. Meldingen skaper et jordskjelv i familien. Søstrene Vera og Nadezhda, som knapt har hatt kontakt på årevis, legger sine gamle konflikter til side. Nå må de stå sammen. Faren er i ferd med å gjøre sitt livs største tabbe og noen må stoppe ham.
Problemet er bare at faren ikke lar seg stoppe. Han er urokkelig overbevist om at han har funnet sitt livs kjærlighet. I tillegg ser han på seg selv som en redningsmann, en som gir nytt liv og håp til en kvinne fra et hardt rammet Ukraina. Og som om ikke det var nok, er han i full gang med å skrive sitt livsverk: historien om traktoren i Ukraina. Dette er et prosjekt som for ham rommer både teknologisk stolthet, politisk historie og personlig identitet.
Ekteskapet blir inngått, og alt det søstrene fryktet, viser seg ikke bare å stemme. Det er mye verre. Den unge kona er en klassisk lykkejeger, bruker penger i et tempo faren ikke har økonomi til, og er først og fremst ute etter et britisk pass. Situasjonen er tidvis så grotesk at man nesten må le, samtidig som det er dypt ubehagelig å være vitne til.
Men romanen stopper ikke ved det komiske. Farens nye ekteskap river opp gamle minner og bringer familiens historie fra tiden før flukten til England gradvis frem i lyset. Krig, tap, eksil og skyld trenger seg på. Det som først fremstår som en lett og satirisk familiefortelling, åpner seg etter hvert som en roman om traumer, fortrengning og overlevelse, og om hvordan fortiden aldri helt slipper taket.
Det jeg særlig liker er hvordan Lewycka balanserer humor og alvor. Hun skriver med et overskudd som gjør at man ler høyt, men latteren setter seg ofte litt fast i halsen. For bak det komiske ligger ensomhet, aldring, maktesløshet og en smertefull lengsel etter å bli sett og elsket.
Å høre lydboka på engelsk var en ren fornøyelse. Språket, aksentene og timingen i humoren kommer virkelig til sin rett, og historien får en ekstra dimensjon i det muntlige. Dette er en bok som både underholder og berører, og som blir værende lenge etter at siste kapittel er ferdig.
Originaltittel: A Short History of Tractors in Ukrainian
Utgitt: 2003 (Storbritannia)
