Et siste kupp
Ulrik Imtiaz Rolfsens spillefilm «Den siste revejakta» ble spilt inn og lansert i 2008, og er basert på Ingvar Ambjørnsens roman med samme navn. Filmen er en norsk dramafilm med tydelig forankring i 1970-tallets Oslo, både estetisk og tematisk, og varer i 1 time og 44 minutter.
Rolfsen har bakgrunn fra dokumentarfilm og er kjent for et rått, realistisk uttrykk, med særlig interesse for miljøer preget av utenforskap, kriminalitet og moralske gråsoner. Det merkes også her.
Filmen følger to menn som har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i hasjrus. Nå er de lei. De vil gjøre ett siste kupp, tjene gode penger og deretter slutte med dette tullet og leve «normale» liv.
Det er tørke på hasjtilgangen i Oslo, men med tilgang til et svært godt parti fra Nepal, åpner det seg plutselig en gyllen mulighet. Alt ligger til rette for et ryddig, lønnsomt og tilsynelatende ufarlig opplegg.
Men også i den relativt «uskyldige» narkotikatiden på 1970-tallet finnes det hardbarkede aktører. Miljøet er langt fra harmløst. Når en ung jente dør av en heroinoverdose, melder spørsmålet seg: hvor kommer stoffet fra? Og hvem trekker egentlig i trådene? Dermed er spillet i gang.
Dette er, etter min mening, en svært vellykket filmatisering av Ambjørnsens roman. Kristoffer Joner er nærmest selvskreven i rollen som Carl. Den forsofne, desillusjonerte hovedpersonen som drømmer om et annet liv, men sitter fast i sitt eget mønster.
Nicolai Cleve Broch er også svært god som Robert. Emosjonell, ustabil og umulig å stole helt på når det virkelig gjelder. Dynamikken mellom de to bærer filmen.
Det som trekker helhetsinntrykket ned, er Linn Skåber. Hun kan – i mine øyne – ikke spille annet enn seg selv, og rollen hennes fremstår platt og unødvendig. Her brytes realismen filmen ellers bygger så godt opp.
Til tross for dette er «Den siste revejakta» en film jeg varmt anbefaler. Den klarer å kombinere spenning, miljøskildring og eksistensiell slitasje på en måte som føles både troverdig og engasjerende.
Dette er en film om drømmen om å komme seg ut og om hvor vanskelig det er å gjøre nettopp det.
En solid filmatisering av en norsk klassiker.
