Anmeldelse av «Revolutionary Roas» av Richard Yates (1961)

Når fasaden slår sprekker

Richard Yates (1926–1992) er en av de forfatterne som først lenge etter sin død har fått den plassen i amerikansk litteratur han fortjener. Han vokste opp i kjølvannet av depresjonen og krigen, og hele forfatterskapet hans er gjennomsyret av en nesten smertefull bevissthet om hvordan drømmen om et “riktig” liv kan bli et fengsel. Yates skrev om middelklassen, om ekteskap, om håp som gradvis slipes bort av hverdagen. Ikke med satire, men med en nådeløs klarhet.

«Revolutionary Road» fra 1961 er hans mest kjente roman, og den som for alvor plasserte ham i rekken av de store etterkrigsforfatterne i USA. Den kom i en tid da forstadslivet ble markedsført som selve meningen med det gode liv: mann i jobb, kone hjemme, barn, plen og bil. Yates gikk rett inn i denne fortellingen og viste hva den kostet.

Vi befinner oss på midten av 1950-tallet, i en liten forstad utenfor Connecticut. Frank og April Wheeler er et ungt, vakkert par med to små barn og det livet de “skal” ha. Men bak fasaden er alt allerede i ferd med å gå i stykker.

Frank har en intetsigende kontorjobb i det samme firmaet som faren en gang jobbet i. April, som en gang drømte om å bli skuespiller, er blitt hjemmeværende. Dagene deres fylles av høflige middager med naboene, småprat, plikt og undertrykt misnøye. Ingen slipper hverandre helt inn. Alle beskytter sine egne fasader.

Romanen åpner med at April har debutert i et amatørteater. Forestillingen blir en pinlig fiasko, og det som følger er en av de mest brutale og ærlige ekteskapskranglene jeg har lest. Alt det som har vært skjøvet unna – skuffelsene, bitterheten, de knuste drømmene – eksploderer. De har vært ulykkelige lenge, men først nå tør de å se det.

Midt i dette kommer April med en idé som nærmest får karakter av en fantasi som skal redde dem fra deres intetsigende liv: De skal selge huset, ta barna med seg og flytte til Europa. Frank kan “finne seg selv”, hun kan endelig bli noe mer enn kone og mor.

Og plutselig lever ekteskapet igjen. For nå har de et prosjekt. En flukt. Et håp.

Omgivelsenes reaksjoner er både komiske og avslørende, fra forferdelse til beundring. Men etter hvert som planene blir mer konkrete, begynner spenningene å sive inn igjen. For kanskje er det ikke livet som er problemet. Kanskje er det dem.

Det som gjør «Revolutionary Road» så ubehagelig, er at Yates ikke lar oss gjemme oss bak verken romantikk eller ytre konflikter. Dette er ikke først og fremst en roman om et dårlig ekteskap, men om mennesker som lyver for seg selv.

Frank og April er overbevist om at de er annerledes enn naboene sine. Mer intelligente. Mer sensitive. Mer “ekte”. Men i praksis gjør de akkurat det samme som alle andre: de velger trygghet, konformitet og sosial anerkjennelse. Og forakter seg selv for det.

Europa-drømmen blir ikke bare et geografisk prosjekt, men et symbol på alt de ikke våger å være. De tror at et nytt sted vil forandre dem. Yates viser, med knusende presisjon, at det sjelden er slik det fungerer.

Romanen er også en skarp kritikk av kjønnsrollene i etterkrigstidens USA. April sitter fast i en identitet hun aldri har valgt, mens Frank får lov til å late som om han er fanget, selv om hele systemet er bygget rundt hans behov. Deres kamp er asymmetrisk, samtidig som begge lider.

Denne boka ga meg mye på flere plan. Personskildringene er ofte morsomme, nesten satiriske, men alvoret ligger hele tiden rett under overflaten. Det er noe dypt gjenkjennelig i denne beskrivelsen av mennesker som vet at de lever feil, men ikke klarer å gjøre noe med det.

«Revolutionary Road» handler om det øyeblikket der man innser at livet ikke ble slik man håpet, og om hvor langt man er villig til å gå for å slippe å ta ansvar for det.

At romanen senere ble filmatisert, er ikke overraskende. Men det er i språket – i Yates’ kjølige, presise blikk på mennesker – at denne historien virkelig får sin kraft.

Dette er en bok mange vil falle for. Og kanskje også kjenne seg litt for mye igjen i.

Utgitt på norsk: 2009
Utgitt opprinnelig (USA): 1961
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 336