Anmeldelse av «Måken Jonathan» av Richard Bach (1970)

Å fly høyere enn flokken

Richard Bach traff en nerve hos millioner av lesere med den lille, tilsynelatende enkle boka «Jonathan Livingston Seagull» – på norsk kjent som «Måken Jonathan«.

Måken Jonathan er ikke som de andre. Der flokken først og fremst er opptatt av mat og overlevelse, drives Jonathan av én ting: å fly. Ikke bare fly, men fly bedre, raskere, høyere. Han vil forstå hva han er i stand til. I sin kompromissløse jakt på perfeksjon trosser han grenser og konvensjoner, helt til flokken vender ham ryggen. Han blir utstøtt.

Men det som kunne vært et nederlag, blir en frigjøring. Alene fortsetter han å øve, feile og mestre. Gradvis når han nye nivåer både fysisk og åndelig. Og etter hvert vender han tilbake for å lære bort det han har forstått: at frihet ikke handler om å følge flokken, men om å finne sitt eget potensial.

Dette er i bunn og grunn en fabel om selvrealisering. Om å bli den man er ment å være. Om å ikke la hverken andre eller seg selv sette grenser for hva som er mulig. Budskapet kan synes enkelt – nesten naivt – men det formidles med en inderlighet som gjør at det treffer.

Beskrivelsene av Jonathans tanker om frihet, mening og tilhørighet er vakre og nesten meditative. Det ligger en stille oppfordring her: Våger du å gå dine egne veier?

«Måken Jonathan» er en liten bok, men den rommer store tanker. Den kan leses raskt, men den blir gjerne værende i bevisstheten lenge etterpå. Jeg opplever den som både inspirerende og tankevekkende – en påminnelse om at utvikling ofte krever ensomhet, motstand og mot.

Boka er dessuten nydelig illustrert med fotografier av måker i flukt, noe som forsterker den symbolske dimensjonen.

En klassiker i miniatyrformat – enkel i formen, men med et budskap som strekker seg langt utover det konkrete bildet av en fugl over havet.

Utgitt på engelsk: 1970
Originaltittel: Jonathan Livingston Seagull
Utgitt på norsk: 1973
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Lars-Erik Sørbotten
Antall sider: 112

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese