Arto Paasilinna (1942–2018) hadde en helt egen evne til å kombinere burlesk humor med skarp samfunnskritikk. I romanene hans møter vi ofte mennesker som er presset ut i ytterkanten av det respektable, og som tvinges til å finne uortodokse løsninger når systemene rundt dem svikter. Autoriteter, byråkrati og moralsk selvgodhet får gjennomgående hard medfart, men alltid med en humor som gjør det mulig å le – også når temaene er mørke.
«Den elskelige giftblandersken» er et godt eksempel på denne balansen mellom det groteske og det menneskelig forståelige.
Linnea Ravaska er 77 år og bor alene på sitt lille røde torp inne i de finske skogene. I utgangspunktet kunne livet ha vært både fredelig og godt. Problemet er fostersønnen og hans kriminelle omgangskrets som måned etter måned dukker opp for å «kose seg» med pensjonen hennes.
Når verken politiet eller andre instanser er i stand til å hjelpe henne, drives Linnea gradvis inn i desperasjon. Hun forstår at hun ikke kan regne med at noen andre ordner opp. Dermed begynner hun å pønske ut en løsning på egen hånd. Det er en løsning som etter hvert får både urovekkende og overraskende konsekvenser.
Som så ofte hos Paasilinna utvikler historien seg i retninger som er både usannsynlige og underholdende, og leseren trekkes inn i et univers der moral, lov og rett ikke alltid lar seg skille så enkelt.
Det som gjør «Den elskelige giftblandersken» så virkningsfull, er hvordan Paasilinna lar sympati og ubehag eksistere side om side. Linnea Ravaska er ingen klassisk helt, men hun er lett å forstå. Når samfunnets beskyttelsesmekanismer svikter, blir hennes handlinger et resultat av nødvendighet snarere enn ondskap.
Romanen kan leses som en bitende kommentar til hvordan eldre mennesker – og særlig enslige kvinner – kan bli stående uten reell beskyttelse når de utsettes for overgrep. Paasilinna stiller det ubehagelige spørsmålet: Hva skjer når loven ikke fungerer for dem som trenger den mest? Hvem sitter igjen med ansvaret da?
Humoren er hele tiden til stede, men den fungerer ikke som en unnskyldning for handlingene. Snarere gjør den situasjonen enda mer urovekkende. Latteren kommer, men den er ofte ledsaget av en følelse av at noe er fundamentalt galt.
«Den elskelige giftblandersken» er enda en strålende Paasilinna-roman, der finsk humor, røverhistorie og spenning går hånd i hånd. Det er en bok som er lett å la seg rive med av, men som samtidig rommer et alvor det er vanskelig å riste av seg.
Lydbokutgaven fungerer godt, selv om jeg savnet Ivar Nørves karakteristiske oppleserstemme, som har lest inn flere av Paasilinnas andre bøker. Frøydis Armand gjør likevel en solid jobb, og teksten står støtt også med henne som oppleser.
Utgitt på finsk: 1988
Originaltittel: Suloinen myrkynkeittäjä
Utgitt på norsk: 2008
Forlag: Lydbokforlaget
Oversetter: Tor Tveite
Spilletid: 5 t 51 min.
