Et raseriutbrudd av en bok
Dave Eggers slo gjennom med denne boka tidlig på 2000-tallet og ble umiddelbart kjent som en forfatter som brøt alle regler. Han kombinerer selvbiografi, satire, sorgarbeid og postmoderne lek på en måte som enten kan føles fullstendig overveldende eller helt uimotståelig. For meg var det det siste.
Boka er basert på en sann historie og handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph, som mister begge foreldrene sine i løpet av svært kort tid. Jeg-personen, Dave selv, er bare 21 år gammel da livet brått snus på hodet. Plutselig er han ikke bare ung voksen, men også omsorgsperson for sin åtte år gamle lillebror, Toph.
Det som følger kan nesten beskrives som ett langt raseriutbrudd. Et kaotisk, energisk og desperat forsøk på å holde livet sammen mens alt egentlig truer med å rakne. Dave og Toph prøver, ofte halsbrekkende, å klare seg på egen hånd. Det er nære på flere ganger. Alt balanserer på kanten.
Det helt særegne med boka er formen. Den er ekstremt original, faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest. Dette er uten tvil den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren er kullsvart, grenseløs og fullstendig vanvittig.
For hva gjør en ung mann som egentlig vil nedlegge damer, drikke øl og leve et bekymringsløst liv, når han alltid har en åtteåring på slep? Dialogene mellom brødrene er rett og slett ubetalelige. Eggers skriver frem et forhold som er både rørende, frustrerende, ømt og absurd. Ofte samtidig.
Særlig morsomt er innblikket i Daves egne tanker. Han er tidvis kynisk, men også naiv, og han er fullt klar over at situasjonen hans vekker sympati. Denne sympatien forsøker han ikke alltid å skjule at han spiller på, særlig overfor damer. Selvironien er nådeløs, og det er umulig ikke å le seg fillete.
Det som gjør «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk» så sterkt, er spennet mellom det dypt tragiske og det ekstremt morsomme. Dette er en bok om sorg og ansvar, men den nekter å la sorgen bli høytidelig eller ren. I stedet eksploderer den i energi, ironi og språklig overskudd.
Eggers viser hvordan humor kan fungere som en overlevelsesstrategi. Ikke som flukt, men som en måte å holde hodet over vannet på. Raseriet, tempoet og de mange stilbruddene speiler et indre kaos – og nettopp derfor føles formen så treffende.
Dette er ikke en bok som ber om medlidenhet. Den krever oppmerksomhet. Og den belønner leseren rikt. Under all lekenheten ligger en dyp alvorlighet: et ungt menneske som altfor tidlig må bli voksen, og som klamrer seg til språket for ikke å gå i stykker.
For meg er dette en sjelden kombinasjon av litterær dristighet og emosjonell slagkraft. En bok som tar enorm plass og som fortjener det.
- Originaltittel: A Heartbreaking Work of Staggering Genius
- Utgitt første gang: 2000 (USA)
- Norsk utgave: 2002
- Forlag: Gyldendal
- Antall sider: 358
