Anmeldelse av «Kneleren» av André Brink (2005)

André Brink (1935 – 2015) var en av Sør-Afrikas mest markante forfattere og en tydelig stemme mot apartheid. I forfatterskapet hans står ofte kolonihistorie, makt, tro og identitet sentralt, gjerne fortalt gjennom sterke, historiske skikkelser.

Hottentotten Cupido Cockroach vokser opp i Sør-Afrika på 1700-tallet. Han lever et utsvevende liv preget av løgn, alkohol, slåssing og stadige erobringer av kvinner. En dag skjer det imidlertid en total omvending: Cupido blir frelst og går over til den kristne tro.

Han tar fullstendig avstand fra sitt tidligere liv, og blir sendt ut som den første hottentott-misjonæren for å omvende andre. Oppdraget bringer ham langt inn i ødemarken, der tro, makt og underkastelse veves tett sammen, både i møte med kolonimakten og i forholdet til hans egen identitet.

Jeg holdt ut til omtrent midten av boka før jeg ga opp. Denne historien engasjerte meg rett og slett ikke. Tvert imot kjedet den meg mer enn jeg hadde forventet. Tematikken er i utgangspunktet interessant, men fortellingen greide aldri å gripe meg eller gi meg lyst til å fortsette.

Jeg hørte lydbokutgaven, og selv Nils Ole Oftebro, som er en av mine absolutte yndlingsopplesere, klarte ikke å løfte opplevelsen nevneverdig. Kanskje var det nettopp takket være ham at jeg faktisk kom halvveis før jeg ga meg.

«Kneleren» fremstår som en bok med tydelige ambisjoner, både litterært og tematisk. Den undersøker kristen misjon, kolonial makt og indre splittelse, men for min del ble det for omstendelig og distansert. Karakteren Cupido Cockroach engasjerte meg ikke, og fortellingen manglet driv.

Dette er nok en bok som vil appellere til spesielt interesserte, særlig de som er opptatt av kolonihistorie og religiøs tematikk, men den traff altså ikke meg.

• Utgitt opprinnelig: 2005
• Originaltittel: Praying Mantis
• Utgitt i Norge: 2008
• Forlag: Lydbokforlaget (Aschehoug – papirutgaven)
• Lydbok: Opplest av Nils Ole Oftebro
• Spilletid: 8 t 41 min