Skjønnhet, underkastelse og overlevelse i det gamle Persia
Anita Amirrezvani er født i Iran, men vokste opp i San Francisco etter den iranske revolusjonen. Hun har brukt mange år på research i persisk historie, kunst og kultur, og «Blomster og blod» bærer tydelig preg av dette. Romanen er skrevet med et sterkt ønske om historisk autentisitet, og særlig kvinnelivets vilkår står sentralt.
Vi befinner oss i Persia på 1700-tallet. En 14 år gammel jente med en lys fremtid står på terskelen til ekteskap, slik livet forventes å utfolde seg for henne. Men så dør faren, og med ett forrykkes alt. Økonomisk trygghet, sosial status og fremtidsutsikter forsvinner. Etter at hun og moren har brukt opp det lille de har av oppsparte midler, tvinges de til å søke hjelp hos farens halvbror og hans kone i byen Isfahan.
Onkelen er i utgangspunktet et godt menneske, men det ligger klare forventninger til gjengjeld. Mor og datter må bidra i husholdningen, og nokså raskt glir de over i rollen som hardt arbeidende tjenere. Jenta, som også er romanens jeg-person, viser seg å ha et betydelig talent for teppeknytting. Onkelen arbeider med persiske tepper for sjahen og har brukt hele sitt liv på dette håndverket. Han ser niesens evner og tilbyr henne opplæring i den edle og krevende kunsten.
Likevel er det ikke talent alene som avgjør en kvinnes skjebne. Omstendighetene tvinger etter hvert jenta inn i en sigheh, en midlertidig ekteskapskontrakt. Formelt gir den et seksuelt forhold et snev av religiøs og sosial anstendighet, men i realiteten fungerer den som en fordekt legitimering av utnyttelse. Forholdet er så lite akseptabelt at det må holdes strengt hemmelig.
Situasjonen tilspisser seg ytterligere da jentas beste venninne blir tvangsgiftet med den samme mannen. Konflikten som bygger seg opp, kan bare løses ved at jenta tar et dramatisk valg: Hun velger den ytterste fattigdom fremfor å forlenge sighehen. Men hva står hun igjen med, når hun verken har medgift eller sin møydom i behold?
Forfatterens grundige research merkes tydelig. Tidvis kunne jeg nærmest kjenne luktene fra basarene i Isfahan. Skildringene av kvinnene i sjahens harem og den intense rivaliseringen dem imellom var både levende og fornøyelige å lese. Selv om dette ikke er et skjønnlitterært storverk, og historien tidvis kan oppleves som både forutsigbar og til dels banal, storkoste jeg meg med boka.
«Blomster og blod» er først og fremst en roman om kvinnelig sårbarhet i et strengt regulert samfunn. Amirrezvani viser hvordan talent, intelligens og flid aldri er nok når strukturer og tradisjoner setter ufravikelige grenser for hva et menneske kan bli.
Særlig interessant er kontrasten mellom teppeknyttingens skjønnhet og jentas egen livssituasjon. Hun lærer å skape kunst av enorm verdi, samtidig som hennes egen kropp og fremtid behandles som forhandlingsbare størrelser. Valget hun til slutt tar – fattigdom fremfor underkastelse – gir romanen et tydelig moralsk tyngdepunkt.
Boka lykkes best som historisk og sanselig fortelling. Den gir et levende innblikk i en verden som er både fremmed og gjenkjennelig, og minner oss om hvor snevre handlingsrom kvinner har hatt og fortsatt har i mange samfunn.
- Utgitt på engelsk: 2007
- Originaltittel: Blood and Flowers
- Utgitt på norsk: 2008
- Forlag: Gyldendal
- Oversetter: Anita Reinsvold
- Antall sider: 375
