Johan Theorin fikk sitt store gjennombrudd med «Skumringstimen«, en roman som beveger seg i grenselandet mellom krim, mystikk og det overnaturlige. Handlingen er lagt til Öland, et landskap preget av åpne vidder, hav, vind og stillhet, et sted der historier lever lenge, og der fortiden aldri helt slipper taket.
På begynnelsen av 1970-tallet forsvinner seks år gamle Jens mens han er på ferie hos sin morfar. Det lille lokalsamfunnet på Öland mobiliserer, og det letes intenst. Likevel finnes det ingen spor. Gutten er som sunket i jorden. Tapet blir hengende i familien, uavklart og ubearbeidet, år etter år.
Samtidig sirkulerer det rykter. Det hviskes om Nils Kant, en mann som forsvant noen år før Jens. Flere hevder å ha sett ham i skumringstimen, i overgangen mellom dag og natt. Det ryktes også at det slett ikke var Nils Kant som kom hjem i kisten da han angivelig ble begravet. Her introduserer Theorin et element av ubehagelig usikkerhet: Hva er sant, og hva er bygdas kollektive forestillinger?
Årene går, før saken igjen rører på seg. En dag mottar morfaren en slitt barnesko i posten. Et konkret, fysisk spor som river opp gamle sår. Jens’ mor, Julia, blir bedt om å komme tilbake til Öland for å bidra i arbeidet med å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen sønnen forsvant. Gamle minner, skyldfølelse og uavklarte relasjoner kommer til overflaten, og etter hvert nærmer historien seg en løsning.
Slutten av boka var for meg svært overraskende.
Likevel må jeg innrømme at jeg ble skuffet. Boka er uten tvil godt skrevet, stemningsfull og gjennomarbeidet, men den var på ingen måte skummel. Kanskje lå problemet nettopp der: forventningene. Jeg hadde hørt så mye positivt om «Skumringstimen» på forhånd, og ventet noe langt mer urovekkende enn det jeg fikk. Spenningen var dempet, og uhyggen uteble.
Når det er sagt, sitter jeg ikke igjen med en total avvisning. Tvert imot. Theorin skriver solid, og han har et tydelig grep om miljø og langsom oppbygging. Jeg tror derfor at jeg kanskje vil gi denne forfatteren en ny sjanse.
«Skumringstimen» er mindre en tradisjonell krim og mer en melankolsk fortelling om tap, sorg og minner. Theorin er mer opptatt av stemning enn av tempo, og av hvordan landskap og fortid former menneskene som lever der. Det overnaturlige fungerer mer som et psykologisk bakteppe enn som faktisk skrekk.
For lesere som forventer intens spenning eller uhygge, kan dette oppleves som for tamt. Samtidig er det nettopp denne tilbakeholdenheten som gir boka sin egenart. Theorin skriver lavmælt, nesten forsiktig, og lar historien sige fremover.
For meg ble det ikke nok denne gangen. Men nysgjerrigheten på forfatterskapet er likevel vekket.
- Originaltittel: Skumtimmen
- Utgitt: 2007
- Sjanger: Krim / psykologisk thriller
- Handling lagt til: Öland, Sverige
