Å vokse opp i skrått lys
Jeanette Winterson er kjent for romaner som beveger seg i grenselandet mellom realisme, myte og fantasi. Hun skriver ofte om utenforskap, identitet og kjærlighet, og lar det poetiske og det surrealistiske gli sømløst inn i det konkrete. «Fyrvakt» er en av hennes mer særegne bøker, lavmælt, egenrådig og full av fortellerglede.
Silver er et resultat av et tilfeldig møte mellom moren hennes og en strandet sjømann på Skottlands kyst. Da det blir kjent at moren er gravid, blir hun kastet ut av landsbyen Salts. Hun slår seg ned i et hus som er skåret inn i en fjellskrent ved havet. Det er et hus som heller svakt nedover, og som på mange måter setter rammene for livene deres. Alt er bokstavelig talt på skrå.
Da moren en dag faller utenfor skrenten og omkommer, står Silver igjen alene. Hun er foreldreløs, uønsket og uten feste. Det blir bestemt at hun skal sendes til fyrvokteren Pew for å bo sammen med ham. Hun får ta med seg hunden sin, DogJim, et lite, men betydningsfullt holdepunkt i et liv preget av brudd.
Pew er blind, men ser likevel mer enn de fleste. I årenes løp forteller han Silver de mest fantastiske historier om tidligere fyrvoktere, og særlig om den mytiske Babel Dark. Historiene er fulle av dramatikk, overdrivelser og poesi, og det er ikke alltid mulig å vite hvor virkeligheten slutter og fantasien begynner.
Dette er en av de mer spesielle bøkene jeg har lest på lenge. Den har et tydelig surrealistisk preg, der fantasi og virkelighet flettes sammen på en måte som gjør det vanskelig å skille det ene fra det andre. Samtidig er dette en både morsom og litt trist bok. Det er en fortelling om å vokse opp som et annerledes og uønsket barn, og om å finne mening i historier når verden ellers er vanskelig å holde fast i.
«Fyrvakt» er i stor grad en bok om fortellingens betydning. Pew ser ikke verden, men han skaper den gjennom historier. For Silver blir disse fortellingene en måte å forstå seg selv og sin plass i tilværelsen på. Når livet er utrygt og uten klare rammer, kan historiene fungere som et anker.
Det skrå huset, den blinde fyrvokteren og de nesten eventyrlige beretningene gir romanen et drømmeaktig preg. Samtidig ligger det et alvor i bunnen: Dette er en bok om utenforskap, tap og det å bli definert som feil allerede fra fødselen av.
Winterson skriver med letthet og lekenhet, men uten å bagatellisere smerten. Resultatet er en roman som er både underlig og rørende, og som blir sittende igjen i oss lesere nettopp fordi den ikke lar seg plassere i én kategori.
- Originaltittel: Lighthousekeeping
- Utgitt første gang: 2004
- Norsk utgave: 2005
- Forlag: Bazar
- Oversetter: Sidsel Mellbye
- Antall sider: 204
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
