Om tilfeldigheter, kjærlighet – og de valgene som former et liv
Georg har nettopp fylt 16 år. På bursdagen får han overlevert noe som skal vise seg å endre ham: brev fra faren, som døde da Georg var liten.
Han husker knapt faren. Minnene er svake, og morens forsøk på å holde ham levende gjennom historier oppleves mer påtrengende enn trøstende. Den første reaksjonen er derfor å avvise det hele – både brevene og det som følger med dem.
Likevel tar han dem med seg når han legger ut alene på en hytte-til-hytte-tur over fjellet. Og der, i stillheten, begynner han å lese.
Gjennom farens ord åpner det seg en historie: fortellingen om møtet med Appelsinpiken. En kjærlighetshistorie som både er enkel og helt spesiell, og som gradvis trekker Georg inn.
Samtidig skjer livet rundt ham.
Han møter Stella på fjellet, men er så oppslukt av brevene at han nesten ikke registrerer henne. Det han først og fremst er opptatt av, er å få oppleve kometen som bare viser seg omtrent hvert 250. år. Midt i dette begynner noe å endre seg.
For hva betyr egentlig farens historie for ham selv? Hva kan han ta med seg videre? Og forstår han, der han befinner seg i overgangen mellom gutt og voksen, hvor avgjørende det kan være å være åpen for det uventede?
Filmen forteller ikke bare én historie, men flere, og den gjør det med enkle, nesten stillferdige virkemidler. Den handler om kjærlighet, men også om tid, valg og de små tilfeldighetene som kan få store konsekvenser.
Jeg falt pladask for denne filmen.
Kjærlighetshistorien mellom Georgs far og Appelsinpiken er så betagende og rørende at det er vanskelig å ikke bli grepet. Samtidig ligger det noe ettertenksomt og vakkert i måten filmen knytter fortid og nåtid sammen på.
Dette er en film som blir værende.
Filmen er basert på romanen med samme navn av Jostein Gaarder.
- Produksjonsår: 2009
- Nasjonalitet: Norge
- Sjanger: Drama / romantikk
- Hovedroller: Mikkel Bratt Silset, Annie Dahr Nygaard, Rebecka Hemse
- Basert på: Roman av Jostein Gaarder
