Når overlevelse blir viktigere enn alt annet
Filmen er basert på en anonym kvinnes dagboknotater fra 26. april 1945 og tiden etter Tysklands kapitulasjon. Da Den røde armé inntar Berlin, er hun alene. Ektemannen befinner seg et sted ved fronten, og hun er overlatt til seg selv i en by som ligger i ruiner.
Da dagboken senere ble utgitt i bokform, valgte hun å forbli anonym. Det var neppe tilfeldig. Reaksjonene på det hun fortalte var så sterke at det trolig ville vært umulig for henne å leve videre i Tyskland dersom hun hadde stått frem. Mange opplevde at hun trakk tyske kvinners ære ned i sølen. Det sier noe om hva slags historie dette er.
Kvinnens kamp begynner for alvor etter at krigen er over. Soldatene i Den røde armé begår systematiske overgrep mot kvinner, unge som eldre. Voldtekter, ofte som gruppevoldtekter, er en del av hverdagen.
Midt i dette velger hun å ta en form for kontroll over sin egen situasjon. Hvis hun ikke kan unngå overgrepene, vil hun i det minste forsøke å styre dem. Hun innleder et forhold til offiseren Andreij. Til gjengjeld får hun og de andre i bygården hun bor i tilgang til mat, sigaretter og nødvendigheter som gjør det mulig å overleve. Det er et valg som er vanskelig å ta inn over seg.
Filmen gir samtidig et mer sammensatt bilde av situasjonen. Den viser brutaliteten fra sovjetisk side, men minner også om hva tyskerne selv hadde gjort i krigen. Grensene mellom offer og overgriper blir utydelige. Hvem som har vært verst, mister etter hvert sin betydning.
Tilbake står det grunnleggende spørsmålet: Hva gjør et menneske for å overleve? Og hvem har rett til å dømme?
Filmens styrke ligger nettopp i dette. At den ikke forenkler. At den ikke tegner et svart-hvitt-bilde av «de gode» og «de onde». Det fantes både skurker og helter på begge sider, og det er nettopp dette vi får se. Det gjør noe med oss som ser på.
Dette er en tysk produksjon, og det merkes. Her finnes ingen glansbilder, ingen forskjønning. Skuespillerne, med Nina Hoss i spissen, gjør en formidabel innsats. Det er rått, nært og ubehagelig, og det krøp bokstavelig talt under huden på meg.
Underveis tenkte jeg flere ganger på Antony Beevors bok «Berlin – nederlaget 1945«, som tematiserer noe av det samme, om enn i en bredere historisk sammenheng.
Dette er ikke en film man ser for å bli underholdt. Men det er en film man bør se.
Terningkast fem.
- Originaltittel: Anonyma – Eine Frau in Berlin (A Woman in Berlin)
- Regissør: Max Färberböck
- Produksjonsår: 2008
- Nasjonalitet: Tyskland / Polen
- Sjanger: Drama / krigsfilm
- Spilletid: ca. 2 timer
- Hovedroller: Nina Hoss, Evgeniy Sidikhin
- Basert på: Anonym dagbok fra Berlin, våren 1945
