Anmeldelse av «Den hemmelige elven» av Kate Grenville (2005)

Om overgrep mot en urbefolkning

Kate Grenville er en av Australias mest anerkjente forfattere, og har i store deler av sitt forfatterskap vært opptatt av landets kolonihistorie, identitet og de etiske blindsonene som følger med nasjonsbygging. «Den hemmelige elven» regnes som hennes gjennombruddsroman internasjonalt, og bygger delvis på forfatterens egen familiehistorie. Det gir boka en særlig tyngde. Dette er ikke bare fiksjon, men også et forsøk på å forstå hvordan vanlige mennesker kunne bli delaktige i overgrep.

Historien starter i London tidlig på 1800-tallet. William Thornhill er en fattig elveskipper på Themsen, fanget i en tilværelse preget av nød og konstant bekymring for hvordan han skal forsørge kone og barn. I desperasjon lar han seg friste av utsikten til en «lett» gevinst på ulovlig vis – og blir tatt. Dødsstraffen unngås, men han dømmes til forvisning som straffange til Australia. Familien følger med.

Det som kunne vært slutten på alt, blir i stedet begynnelsen på noe nytt. Thornhill klarer å kjøpe seg fri, og sammen med kona Sal og barna slår han seg ned ved bredden av Hawkesbury-elven. Landskapet er frodig, jorda rik og alt ligger til rette for et liv som selvstendig jordbruker. Kjærligheten mellom William og Sal er sterk, men Sals vedvarende lengsel etter England skaper spenninger mellom dem.

Ganske snart blir det klart at de ikke er alene. I skogene rundt lever aboriginere. Dette er et folk som i utgangspunktet møter nybyggerne med nysgjerrighet og en form for stillferdig sameksistens. To helt ulike verdensbilder støter sammen, uten felles språk eller forståelse for eierskap, grenser og rettigheter.

Etter hvert sprer frykten seg blant nybyggerne. Rykter og myter om aboriginernes grusomhet får feste, og spørsmålet tvinger seg frem: Er de trygge? Skal de gi opp alt og reise videre eller kjempe for retten til å bli værende, koste hva det koste vil?

Dette er en bok som virkelig engasjerer. Grenville skriver med stor innlevelse og psykologisk presisjon, og jeg opplevde både spenning og uro gjennom hele romanen. William Thornhill fremstilles ikke som et monster, men som et menneske som gradvis presses til valg han senere må leve med. Nettopp det gjør boka så ubehagelig og så sterk.

Forholdet mellom William og Sal gir fortellingen en emosjonell forankring, samtidig som konflikten med urbefolkningen langsomt bygges opp, nesten uunngåelig. Man ser hva som kommer, men håper likevel – helt til det ikke lenger er mulig.

«Den hemmelige elven» er en roman om skyld, makt og eierskap. Den viser hvordan kolonisering ikke bare var et resultat av ond vilje, men også av frykt, misforståelser og en sterk vilje til å overleve. Grenville stiller ingen enkle spørsmål og gir ingen enkle svar. I stedet lar hun leseren bli vitne til hvordan moralske grenser forskyves, bit for bit.

Boka gir et viktig perspektiv på Australias historie, men tematikken er universell. Den handler om hvem som får definere retten til land, trygghet og fremtid, og hva det gjør med oss når disse rettighetene bygges på andres tap.

Dette er en spennende, velskrevet og dypt urovekkende roman, som absolutt kan anbefales.

  • Utgitt på engelsk: 2005
  • Originaltittel: The Secret River
  • Utgitt på norsk: 2007
  • Forlag: Font forlag
  • Oversetter: Bodil Engen
  • Spilletid: 11 timer 37 min.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese