Anmeldelse av «Havfruen» av Camilla Läckberg (2008)

Camilla Läckberg er en av Nordens mest leste krimforfattere. Handlingen i bøkene hennes er som regel lagt til det lille kystsamfunnet Fjällbacka, og serien kjennetegnes av et tydelig samspill mellom etterforskning, familieliv og fortidens hemmeligheter.

Vi er tilbake i Fjällbacka, der politietterforsker Patrik Hedström og hans kone, forfatteren Erika Falck, venter tvillinger. Samtidig er politiet i ferd med å gi opp en forsvinningssak som har stått uløst i tre måneder: Magnus Kjellner har forsvunnet sporløst, og etterlatt seg kone og to barn.

Så skjer det noe nytt. Christian Thydell, som står foran debuten med romanen «Havfruen«, mottar anonyme trusselbrev. Han hevder selv at brevene ikke skremmer ham, men det gjør de derimot på kona Sanna. Særlig når hun oppdager at mannen hun elsker, har en fortid han konsekvent unnlater å snakke om. Hva skjuler Christian? Og hvilken rolle spiller oppveksten hans i det som nå er i ferd med å skje?

Etter hvert viser det seg at Christian ikke er alene om å ha mottatt slike brev. Flere personer har fått likelydende trusler. Og så dukker det opp et lik – frosset fast i isen. Selv om Erika er gravid og det formelt er Patrik som leder etterforskningen, klarer hun ikke å holde seg unna. Ikke overraskende blir nettopp hennes innblanding avgjørende når løsningen til slutt avdekkes.

Dette er den tredje boka jeg har lest av Läckberg – alle som lydbok – og her kjenner jeg at det holder. Kirsti Grundvig fungerer svært godt som oppleser, og bidrar til at lydbokopplevelsen i seg selv er solid.

Plottet er i og for seg greit, men spenningen bygger seg langsomt opp og blir først virkelig merkbar helt mot slutten. For min del handler metthetsfølelsen mest om at bøkene følger et nokså forutsigbart mønster. Når man har lest noen av dem, begynner strukturen, rollefordelingen og fremdriften å gjenta seg.

«Havfruen» har alle ingrediensene som har gjort Läckberg populær: småbyidyll med mørke understrømmer, hemmeligheter fra fortiden, familieliv og kriminalgåte side om side. Problemet er ikke kvaliteten, men gjenkjenneligheten. Overraskelsene uteblir, selv om håndverket er solid.

Läckberg skriver godt, men for meg manglet den det lille ekstra som gjør at man virkelig blir sittende på kanten av stolen.

Dette blir en svak firer på terningen. En grei krim med god opplesning, men jeg har nok fått min Läckberg-dose for en stund.

  • Originaltittel: Sjöjungfrun
  • Utgitt: 2008
  • Forlag: Lydbokforlaget
  • Oppleser: Kirsti Grundvig
  • Spilletid: 13 t 54 min

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese