Tilfeldighetenes spill …
Paul Auster (1947) er en av de mest særegne amerikanske forfatterne i de siste tiårene. Han fant sin form med «New York-trilogien» (1985–87) og har senere skrevet bøker som ofte tar for seg eksistensielle spørsmål der tilfeldigheter og skjebne er lunefulle. Han blander fiksjon og virkelighet på en måte som gjør at du aldri vet hvor det hele vil ende. Jeg har fulgt Austers forfatterskap i mange år, og «Usynlig» er en roman som beviser hvorfor jeg stadig vender tilbake til ham.
Historien finner sted i New York i 1967, og vi møter Adam Walker, en ung litteraturstudent. På en fest møter han Rudolf Born (fransk gjesteprofessor) og hans mystiske partner Margot. Born tilbyr Adam penger for å starte et litterært magasin. Tilbudet fremstår fristende, men også uforklarlig. Hvorfor skulle denne fremmede eldre mannen investere i en for ham ukjent 20-åring? Adam tar imot pengene, og møtet med Born og Margot setter i gang en kjede av hendelser som skal komme til å forandre livet hans for alltid.
I typisk Auster-stil blir Adam fanget i en serie av tilfeldigheter, valg og moralske prøvelser som ikke bare former hans fremtid, men også viser hvordan mennesker hele tiden formes av krefter de ikke kan kontrollere. Romanen går tilbake fire tiår og tar oss fra New York til Paris til London og deretter en karibisk øy. Det handler om dramatiske avsløringer, dype hemmeligheter, kjærlighet/skyld, svik osv.
Samtidig blir romanen fortalt på en veldig merkelig måte. Vi møter først Adam som en førstepersonsforteller. Deretter skrives historien til en tidligere klassekamerat i tredjeperson nåtid. Mot slutten endres perspektivet igjen og fortelles i tredjeperson fortid. Tre forskjellige fortellerstemmer krysser hverandre, og det er nettopp dette som gir teksten sin merkelige urovekkende rytme. Hva er er sant og hva er fiksjon? Hvem eier historien og hvem manipulerer den?
Fremmedgjøring er et viktig tema i boka. Mange karakterer står utenfor fellesskapet og jakter etter en identitet eller et ankerpunkt. Auster beskriver det å være en fremmed i verden og i sitt eget liv. Dette sitatet traff meg virkelig:
«… men da hjemmet begynte å falle fra hverandre – da moren din gikk inn i en permanent skyldtynget sorg og faren din knapt var der lenger – måtte du finne et annet sted, en form for liv.»
«Usynlig» er for meg er en bok som fanget oppmerksomheten min fra første side. Den er mørk og intens, men også så intrikat konstruert at jeg måtte stoppe og tenke hele tiden. Det er en roman som krever mye av oss lesere, men som også gir mer tilbake. Spenning, mysterium, uklare grenser mellom virkelighet og fiksjon. Ingenting av det fikk meg til å ville legge boken fra meg.
Jeg må si meg enig med sitatet på smussomslaget: dette er en bok du vil lese igjen så snart du legger den fra deg. Auster har skrevet flere flotte romaner, men jeg tror denne er blant de virkelig vellykkede.
Terningkast seks.
Utgitt i USA: 2009
Utgitt i Norge: 2010
Original tittel: Invisible
Oversatt: Torleif Sjøgren-Erichsen
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 223
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
