
Når tilfeldigheter blir skjebne
Det er ofte de små valgene som får de største konsekvensene. «No Country for Old Men» er en film som konsekvent utforsker nettopp dette, med en nådeløs presisjon som gjør opplevelsen både ubehagelig og fascinerende.
En jeger, Llewelyn Moss, snubler ved en tilfeldighet over et åsted ute i ødemarken i Texas. Flere menn er brutalt drept, bilene står igjen og én av dem er lastet med heroin. I baksetet sitter en døende mann. Litt unna finner Moss enda et lik og en koffert med to millioner dollar. Hva gjør et menneske når fristelsen er stor og risikoen synes liten? Moss tar pengene og forsvinner.
Men historien slutter selvsagt ikke der. Drevet av en rest av samvittighet vender Moss tilbake til åstedet med vann til den døende mannen. Det er et menneskelig øyeblikk og en fatal feil. Når han senere oppdager at mannen allerede er død, er bakmennene på vei. Nå er Moss identifisert, og en hensynsløs jakt settes i gang.
Parallelt følger vi den aldrende sheriffen Ed Tom Bell, som forsøker å forstå volden som utspiller seg rundt ham. Han representerer en verden i forfall eller i det minste en verden han ikke lenger kjenner igjen. Ondskapen har fått nye former, og loven strekker ikke til.
Den som virkelig brenner seg fast i minnet, er imidlertid leiemorderen Anton Chigurh, spilt av Javier Bardem. Han er ikke bare ond. Han er kald, prinsipiell og fullstendig uforutsigbar. Med sitt karakteristiske utseende og sin nesten mekaniske fremtoning fremstår han som en naturkraft mer enn et menneske. En slik figur er desto mer skremmende fordi han følger sine egne, forskrudde regler med konsekvent logikk.
«No Country for Old Men» er mer enn en thriller. Det er en eksistensiell film om skjebne, moral og en verden der gamle verdier ikke lenger gir mening. Coen-brødrene har strippet filmen for unødvendig forklaring, musikk og følelsesmessige pekepinner. Stillheten, tempoet og de åpne rommene skaper en konstant uro.
Filmen er basert på romanen med samme navn av Cormac McCarthy, og bærer tydelig preg av hans mørke, fatalistiske verdenssyn. Det finnes ingen forløsning her, ingen tradisjonell rettferdighet. Vold skjer ikke fordi noen fortjener det, men fordi den skjer.
Javier Bardems rolleprestasjon er intet mindre enn uhyggelig briljant, og det er fullt fortjent at han ble belønnet med Oscar. Han spiller ondskap uten forklaring og uten psykologisering og nettopp derfor blir den så urovekkende.
Dette er en film som ikke gir trøst, men som setter seg i kroppen. En tilnærmet perfekt thriller, og samtidig en dyster kommentar til en verden der tilfeldigheter og rå makt ofte vinner over moral og fornuft.
Jeg gir toppkarakter.
- Innspilt: 2007
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Thriller / kriminal / drama
- Basert på: Romanen No Country for Old Men av Cormac McCarthy
- Skuespillere: Javier Bardem, Josh Brolin, Tommy Lee Jones
- Spilletid: ca. 122 minutter








Tilbakeping: Anmeldelse av «The Dancer Upstairs» – regissert av John Malkovich (2002) – Rose-Maries litteratur- og filmblogg