Anmeldelse av «Frihet» av Jonathan Franzen (2001)

Helt mesterlig!

Jonathan Franzen (f. 1959) er en av de mest markante amerikanske samtidsforfatterne. Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Korrigeringer«, som ble belønnet med National Book Award og satte ham på kartet som en av «the great American novelists» i vår tid. Med «Frihet» (2010) befestet han denne posisjonen ytterligere. Romanen ble en internasjonal bestselger og ble møtt med entusiastisk kritikk, ikke minst fra The New York Times, der kritikeren Sam Tanenhaus kalte den «den store amerikanske romanen vi har ventet på». Franzen er kjent for å skrive omfattende, samfunnskritiske romaner med dype personportretter, og han vever gjerne inn politiske og kulturelle samtidstemaer i familiedramaer.

I romanen «Frihet» introduseres vi for ekteparet Berglund, som en gang var svært, svært lykkelige småbarnsforeldre og faktisk et idealektepar i Barrier Street. Idet barna er blitt store og så smått er i ferd med å forlate redet, slår imidlertid idyllen sprekker. Den tidligere så perfekte husmoren og gledessprederen Patty er umerkelig blitt en sur gneldrekjerring, mens mannen hennes Walter mer og mer går opp i jobben og vender oppmerksomheten sin andre steder enn i hjemmet. Han som en gang forgudet sin kvinne med stor K og kunne ha båret henne til månen om det var dét Patty hadde ønsket …

Og barna? De er langt på vei skuff på skuff … toppet av tenåringssønnen Joeys opprør da han flytter inn hos de mest håpløse naboene i hele gata fordi moren ikke klarer å like kjæresten hans Connie … Skjønt Joey har vært i opposisjon til foreldrene sine fra han kunne snakke, der han konstant har utfordret deres autoritet – for ikke å si mangel på sådan.

I bakgrunnen «truer» Walters barndomskamerat Richard, rockesangeren og drittsekken som aldri har blitt såkalt voksen og ansvarlig, men som nedlegger damer for fote. Hva har han som f.eks. Walter ikke har? Og Patty som en gang var betatt av ham, men som endte med å velge Walter, har egentlig aldri glemt Richards dyriske og hensynsløse tiltrekningskraft …

Så hva gikk egentlig galt for familien Berglund? Ble det for mye frihet? Klarte ikke foreldrene å sette seg i respekt overfor barna? Og hvordan endte glade og kvitrende Patty opp som en bitende og besk kvinne? Som begynner å drikke for å holde ut sitt eget liv? Og som synker dypere og dypere ned i depresjonen …

Denne romanen har blitt omtalt både som et mesterverk og en moderne klassiker, og jeg kan for egen del bekrefte at jeg synes romanen fortjener akkurat så store ovasjoner!

For det første er språket helt i ypperste klasse! Og jeg må virkelig berømme oversetterens jobb! Jeg tror ikke noe særlig kan ha gått til spille når romanen har blitt oversatt til norsk.

For det andre er personskildringene fantastiske! Noen ganger kan man selvsagt spørre seg selv hvem som eier sannheten om andre mennesker. Så også her. Når forfatteren lar naboer og bekjente beskrive ekteparet gjennom sine sympatier og antipatier, er dette noen ganger treffende og andre ganger åpenbart urettferdige – særlig når deres motiver og dårlige agendaer skinner så tydelig gjennom. Enkelte ganger holdt jeg rett og slett på å le meg fillete av personskildringene som truet med å vippe over i det parodiske, for ikke å si ondskapsfulle – uten at dette noen gang gikk på bekostning av det mesterlige ved romanen. Kanskje var det vrengebildet av det moderne menneskets bunnløse egoisme som gjorde størst inntrykk? Nettopp fordi forfatteren skildrer dette så presist og så til de grader tatt på kornet? Bitende ironisk så det holder!

Sist men ikke minst vil jeg fremheve dramaturgien i historien. Forfatteren benytter flere fortellerstemmer. I et kapittel er det Patty som forteller, i et annet er det Walter som får komme til orde. Så får vi Richards historie og deretter Joeys. Og slik veksler det gjennom hele boka. Dermed belyses de samme hendelsene gjerne fra flere ulike perspektiver. Mens hver av personene dyrker sin egen fortreffelighet og sitt krav på den eneste sannhet – som er så totalt annerledes sett fra de andres perspektiver at bare dét er fascinerende i seg selv. Samtidig er bl.a. 11. september, invasjonen av Irak, finanskrisen og Obamas inntreden i det politiske liv, et bakteppe for det som skjer. Alt er veldig gjenkjennelig også sett med europeiske øyne. Forfatteren gir en stemme til de mer kritiske røstene i USA i forhold til politikernes bedrag av folket – toppet av amerikanernes påstander om at det faktisk fantes kjemiske våpen i Irak, for derigjennom å skaffe seg legitimitet til å kunne invadere landet for deretter å sikre seg tilgangen til oljen. Sånn sett er dette en roman som bare er nødt til å gå rett hjem blant europeiske lesere!

Intet mindre enn terningkast seks fra meg! Og det gir jeg selv om romanen i små-små glimt har en og annen svakhet, hvor trøkket og drivet i boka opphører noe, men for så å ta seg voldsomt opp igjen.

Jeg har herved funnet meg en ny yndlingsforfatter som jeg har intensjoner om å lese absolutt alt av!

«Frihet» er på mange måter en roman om det moderne menneskets paradokser: ønsket om å være fri, men samtidig bundet av relasjoner, ansvar og samfunnets rammer. Friheten som ideal blir i Franzen univers nesten en forbannelse – den leder til egoisme, selvbedrag og til slutt isolasjon. Familien Berglund blir en metafor for et Amerika i endring: fra fellesskap og idealisme til fragmentering og mistillit.

Pattys vei fra sprudlende ungdom til desillusjonert middelaldrende kvinne illustrerer hvor hardt drømmen om selvrealisering kan falle til jorden når forventningene ikke innfris. Walter representerer idealisten som vil gjøre verden bedre, men som mister både retning og kontakt med dem som står ham nærmest. Joey fremstår som et symbol på den nye generasjonen – opportunistisk, kynisk, men samtidig sårbar.

Gjennom dette portrettet av én familie holder Franzen et speil opp for hele det amerikanske samfunnet i overgangen mellom to epoker: fra trygghet og vekst til krise og usikkerhet. Romanen balanserer det personlige og det politiske på en måte som gjør den til mer enn et familiedrama; den blir et stykke samtidshistorie i litterær form.

Utgitt i Norge: 2002
Utgitt i USA: 2001
Originaltittel: The Corrections
Oversatt: Jorunn og Arne-Carsten Carlsen
Forlag: Cappelen
Antall sider: 607