Anmeldelse av «Match Point» regissert av Woody Allen (2005)

En thriller av sjeldent format

Det er egentlig bare én ting å si om «Match Point«: Mesterlig.

Jeg kan ikke huske sist jeg så en thriller som fungerte så godt. Spenningen ligger der fra første stund, stille og nesten umerkelig, og strammes gradvis til gjennom hele filmen. Resultatet er en historie som holder deg i et fast grep helt til siste scene.

Handlingen er lagt til London. Vi møter Chris Wilton, en tidligere profesjonell tennisspiller som forsøker å skape seg et nytt liv. Han får jobb som tennistrener i en eksklusiv klubb og blir snart kjent med Tom Hewett, en rik og privilegert ung mann fra overklassen. Gjennom dette vennskapet åpner det seg en ny verden for Chris – en verden av penger, status og muligheter.

Chris innleder etter hvert et forhold til Toms søster, Chloe. Hun forelsker seg dypt i ham, og veien inn i den velstående familien ligger åpen.

Men samtidig skjer det noe annet.

Chris møter Nola Rice, Toms amerikanske kjæreste. Tiltrekningen mellom dem er umiddelbar og sterk. Det som begynner som en lidenskapelig affære, utvikler seg raskt til en situasjon som truer hele det livet Chris er i ferd med å bygge opp.

Herfra tar historien en stadig mørkere vending.

Filmen beveger seg langsomt fra sosialt drama til psykologisk thriller. Hver scene bygger opp under følelsen av at noe uunngåelig nærmer seg. Woody Allen lar handlingen utvikle seg uten hastverk, men med en presisjon som gjør at spenningen hele tiden ligger under overflaten.

Det som gjør «Match Point» så fascinerende, er at den ikke først og fremst handler om kjærlighet eller kriminalitet. Den handler om flaks.

Allerede i filmens åpningsscene ser vi en tennisball som treffer toppen av nettet. Den kan falle på hvilken side som helst. Noen ganger er det dyktighet som avgjør. Andre ganger er det ren tilfeldighet.

Denne ideen gjennomsyrer hele filmen.

Chris Wilton er intelligent og målrettet, men det som virkelig former livet hans, er tilfeldigheter – møter, begjær, valg som tas i øyeblikkets press. Woody Allen lar oss følge hvordan ønsket om sosial oppstigning gradvis fortrenger moral og samvittighet.

Filmen er mørkere enn mye annet Allen har laget. Her finnes lite av den ironiske lettheten som ofte preger filmene hans. I stedet får vi et kjølig og nesten kynisk blikk på ambisjon, begjær og klassesamfunn.

Jonathan Rhys Meyers spiller Chris med en kontrollert intensitet som gjør karakteren både tiltrekkende og urovekkende. Scarlett Johansson gir Nola en sårbarhet og sensualitet som gjør forholdet mellom dem troverdig og farlig på samme tid.

For meg er dette en av Woody Allens aller beste filmer. Den er elegant, intelligent og nervepirrende, og den etterlater et ubehagelig spørsmål: Hvor mye av livet vårt styres egentlig av valg, og hvor mye avgjøres av ren tilfeldighet?

En thriller av sjeldent format. Jeg har derfor sett den flere ganger.

• År: 2005
• Medvirkende: Jonathan Rhys Meyers, Scarlett Johansson, Emily Mortimer, Matthew Goode
• Nasjonalitet: Storbritannia / USA
• Sjanger: Psykologisk thriller / drama
• Spilletid: ca. 124 minutter