Da jeg leste «Begrepet angst» første gang, opplevde jeg boka som krevende og til dels utilgjengelig. Tankene syntes å bevege seg i mange retninger, og Kierkegaards måte å resonnere på gjorde det vanskelig å holde tråden. Da jeg nå vendte tilbake til boka, flere år senere, oppdaget jeg at lesningen gikk lettere. Kanskje fordi jeg denne gangen visste hva slags tekst jeg hadde foran meg. Eller kanskje fordi enkelte bøker krever at man møter dem på nytt. «Begrepet angst» er en slik bok. Dette er en tekst som kan oppleves tung første gang, men som åpner seg når man gir den tid.
Forfatteren, pseudonymet og tiden
Søren Kierkegaard (1813–1855) er en av de mest innflytelsesrike tenkerne i moderne filosofi. Han var både filosof, teolog og psykolog, og levde og skrev i København på midten av 1800-tallet, i en periode da europeisk filosofi i stor grad var preget av systembygging og abstrakte teorier. Kierkegaard reagerte mot denne tradisjonen. Han var opptatt av det konkrete mennesket, det vil si individet som må leve sitt eget liv og ta ansvar for sine egne valg.
«Begrepet angst» ble utgitt i 1844, under pseudonymet Vigilius Haufniensis. Navnet betyr noe sånt som «vokteren fra København». Kierkegaard brukte ofte pseudonymer i sine skrifter. Ikke for å skjule seg selv, men som en litterær og filosofisk metode. De ulike pseudonymene representerer bestemte perspektiver eller stemmer. På den måten kunne Kierkegaard undersøke ideer indirekte, uten å presentere dem som sin egen endelige konklusjon. Leseren måtte selv arbeide seg frem til en forståelse.
Når vi leser «Begrepet angst» i dag, er det også slående hvor moderne tankene fremstår. Boka er skrevet flere tiår før eksistensialismen ble formulert som filosofisk retning. Likevel finner vi her mange av de ideene som senere skulle bli sentrale hos eksistensialistiske tenkere: individets frihet, ansvaret for egne valg og den uroen som følger av dette.
Innledningsessayet av Thor Arvid Dyrerud
Den norske utgaven jeg har lest inneholder et innledende essay av Thor Arvid Dyrerud. Dette essayet fungerer som en nyttig introduksjon til Kierkegaards tekst. Dyrerud setter «Begrepet angst» inn i både en filosofisk og historisk sammenheng og forklarer hvorfor boka har fått en så sentral plass i idéhistorien.
Han understreker blant annet hvordan Kierkegaard forsøker å undersøke angstens rolle i menneskelivet, ikke som et medisinsk eller psykologisk fenomen, men som en grunnleggende eksistensiell erfaring. Dyrerud viser også hvordan Kierkegaards analyse av angst peker frem mot senere filosofiske tradisjoner, særlig eksistensialismen.
Essayet gir dessuten en kort innføring i Kierkegaards bruk av pseudonymer og den indirekte formen han ofte benytter i sine skrifter. For lesere som møter teksten for første gang, er denne introduksjonen svært nyttig. Den gjør det lettere å forstå hva slags bok dette er.
Begreper og grunnidéer
For å forstå «Begrepet angst» er det nødvendig å få tak i noen av begrepene Kierkegaard arbeider med.
Det viktigste skillet er forskjellen mellom frykt og angst. Frykt retter seg mot noe bestemt. Man kan frykte en konkret fare eller en trussel. Angsten derimot har ikke et bestemt objekt. Den oppstår i møte med muligheten. Kierkegaard beskriver den velkjente følelsen av å stå på kanten av et stup: man kjenner ikke bare frykten for å falle, men også en merkelig uro ved tanken på at man faktisk kunne kaste seg ut. Denne svimmelheten i møte med muligheten er angst.
Et annet sentralt begrep er uskyld. Hos Kierkegaard betyr ikke uskyld moralsk renhet, men en tilstand før mennesket er blitt fullt bevisst sin egen frihet. I denne tilstanden lever mennesket uten egentlig å forstå forskjellen mellom godt og ondt. Likevel finnes muligheten allerede der, og det er denne muligheten som fremkaller angsten.
Kierkegaard knytter dette til den bibelske fortellingen om syndefallet. Spørsmålet han stiller er hva som kommer først: angsten eller synden. Han mener at angsten går forut for synden. Angsten oppstår fordi mennesket oppdager sin frihet og dermed også muligheten til å gjøre det som er forbudt. Når mennesket faktisk velger det forbudte, oppstår synden.
Dermed blir angsten et grunnleggende trekk ved menneskelivet. Den er ikke en feil eller en sykdom, men en konsekvens av at mennesket er et fritt vesen.
Mer om bokas innhold
I «Begrepet angst» forsøker Kierkegaard å gi en psykologisk og filosofisk analyse av hvordan synd og skyld kan oppstå hos et menneske.
Utgangspunktet er fortellingen om Adam i Edens hage. Adam lever i en tilstand av uskyld. Han kjenner ikke forskjellen mellom godt og ondt, men får likevel et forbud: han må ikke spise av kunnskapens tre. Dette forbudet skaper en situasjon der muligheten til å bryte forbudet oppstår. Det er i denne situasjonen angsten viser seg.
Angsten er altså knyttet til friheten. Den viser at mennesket ikke bare er styrt av nødvendighet eller natur, men at det står overfor et valg.
Kierkegaard understreker at denne erfaringen ikke bare gjelder Adam. Hvert menneske gjenopplever på en måte denne situasjonen. Vi fødes inn i en verden der synd allerede finnes, men vi må likevel selv forholde oss til vår egen frihet.
Boka undersøker deretter hvordan angsten kan komme til uttrykk i menneskers liv. Kierkegaard beskriver hvordan mennesker ofte forsøker å flykte fra den. Man kan forsøke å distrahere seg selv, forklare angsten bort eller redusere den til noe rent psykologisk. Men angsten lar seg ikke uten videre fjerne, fordi den springer ut av menneskets egen frihet.
Samtidig mener Kierkegaard at angsten kan ha en viktig funksjon. Den kan virke oppdragende. Gjennom angsten blir mennesket oppmerksomt på seg selv og sitt ansvar.
Mot slutten av boka knytter Kierkegaard denne erfaringen til det religiøse perspektivet. Når mennesket erkjenner sin egen frihet og skyld, åpner det også for et nytt forhold til Gud. Angsten kan dermed bli en vei mot troen.
Mine tanker om boka
Det mest interessante ved «Begrepet angst» er kanskje hvor presist Kierkegaard beskriver en erfaring som fortsatt er gjenkjennelig. Angsten han skriver om er ikke bare en abstrakt filosofisk idé. Den handler om den uroen mange mennesker kjenner når de oppdager at livet faktisk består av valg.
Samtidig er boka ikke lett å lese. Kierkegaards måte å skrive på er krevende, og argumentasjonen utvikler seg ofte i lange og omstendelige resonnementer. Det gjør at teksten til tider kan oppleves tung.
Men når man først får tak i hva Kierkegaard forsøker å gjøre, fremstår prosjektet som ganske radikalt. Han flytter oppmerksomheten bort fra filosofiens store systemer og over til individets erfaring. Spørsmålet er ikke hvordan verden kan forklares i teorien, men hvordan et menneske lever sitt liv.
Derfor fremstår «Begrepet angst» fortsatt som en bemerkelsesverdig bok. Ikke fordi den gir enkle svar, men fordi den peker på en erfaring som fortsatt er vår egen. Hos Kierkegaard blir angsten ikke bare noe vi forsøker å slippe unna. Den blir også et tegn på at vi faktisk er frie.
Utgitt på dansk: 1844
Originaltittel: Begrebet Angest
Utgitt på norsk: 2001
Forlag: Oktober forlag
Oversetter: Knut Johansen
Med et innledende essay av Thor Arvid Dyrerud
Antall sider: 217
