Anmeldelse av «Edens have» av Ernest Hemingway (1986)

Et ekteskap i oppløsning

Edens have regnes som Hemingways siste roman, utgitt posthumt i 1986, og bygger på et omfattende og uferdig manuskript han arbeidet med i mange år før han tok sitt eget liv. Romanen ble redigert frem av etterlatte notater, men bærer like fullt et sterkt preg av å være dypt personlig og tematisk konsentrert. For meg er dette Hemingways beste roman, kanskje nettopp fordi den er så rå, ubehagelig og kompromissløs.

Historien følger forfatteren David Bourne og hans unge kone Catherine på bryllupsreise i Sør-Frankrike og Spania. David ønsker å skrive, å arbeide disiplinert og konsentrert, slik man forventer av en Hemingway-skikkelse. Catherine vil noe helt annet. Hun vil eie ham, forandre ham, leke med identiteter, kjønn og makt. Det som i starten fremstår som erotisk lek og overskridelse, utvikler seg gradvis til et destruktivt spill der grensene viskes ut og maktbalansen forskyves.

Catherine insisterer på å være sentrum i Davids liv, også på bekostning av skrivingen hans. Hun saboterer, provoserer og presser ham, ikke bare emosjonelt, men også kunstnerisk. Når en tredje person trekkes inn i forholdet, blir det tydelig at dette ikke er en fortelling om kjærlighet, men om kontroll, sjalusi og identitetsoppløsning. «Edens have» er et ironisk navn, for dette er snarere et ekteskap fra helvete.

Romanen rommer mange av Hemingways klassiske temaer: forholdet mellom kunst og liv, erotikk og makt, maskulinitet og sårbarhet. Men her er tonen annerledes enn i de mer heroiske fortellingene. Dette er en bok om en mann som langsomt mister fotfestet, og om en kvinne som både fascinerer og ødelegger. Det er ubehagelig lesning, men også dypt fascinerende.

Å høre «Edens have» som lydbok var en svært sterk opplevelse. Mai-The Duc er etter min mening uovertruffen som oppleser. Han leser med en ro og presisjon som kler Hemingways nøkterne språk, samtidig som han evner å formidle den underliggende desperasjonen og spenningen i teksten. Jeg sitter igjen med et sterkt ønske om at han hadde lest inn flere klassikere.

«Edens have» fremstår for meg som et nøkkelverk i Hemingways forfatterskap. Dette er en roman der han tillater seg å gå lenger enn ellers, både tematisk og psykologisk. Den er mørk, intens og dypt ubehagelig, men også usedvanlig sterk. Dette er ikke bare en roman om et ekteskap i oppløsning, men om kunstens pris og om hva som skjer når kjærlighet og makt blandes på feil måte.

For meg er dette Hemingway på sitt mest nådeløse og sitt beste.
Terningkast seks.

Utgitt: 1986 
Originaltittel: The garden of Eden
Oversatt: Peter Magnus
Lydboka er innspilt: 2005
Oppleser: Mai-The Duc
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t. 15 min.