Om forholdet mellom en eldre kvinne og en ung mann
Annie Ernaux fikk Nobelprisen i litteratur i 2022, og det var vel fortjent. Hun er en forfatter som i flere tiår har utfordret grenser for hva litteraturen kan romme. Ernaux skriver rått og kompromissløst om livets mest private og ofte tabubelagte erfaringer: om kropp, seksualitet, skam, minner, forholdet til foreldrene og om sosial tilhørighet og klasse. Hun gjør det med en presisjon som både er klinisk nøktern og samtidig sterkt personlig. Nobelkomiteen trakk særlig frem hvordan hun gjennom sitt forfatterskap har blottlagt de kollektive strukturene i det personlige.
I «Den unge mannen» fortsetter hun denne linjen. Her skriver Ernaux om sitt forhold til en mann som er tretti år yngre enn henne selv. Det er en kort bok, men svært intens. Hun utleverer seg selv på en måte som kan virke både ubehagelig og urovekkende, og samtidig befriende ærlig. Hun setter ord på det mange tenker, men få våger å si høyt.
Forholdet til den unge mannen beskrives både i konkrete detaljer og som en refleksjon over hva det gjorde med henne som kvinne, som aldrende og som forfatter. Ernaux skildrer hvordan forholdet ga henne en følelse av vitalitet og ny livskraft, men også hvordan det hele tiden ble ledsaget av bevisstheten om aldersforskjellen og det sosiale blikket utenfra.
Hun reflekterer over hvordan dette kjærlighetsforholdet ikke bare var en privat erfaring, men også en slags kamp mot samfunnets forventninger og tabuer. Den unge mannen blir et speil hun kan se seg selv i, og relasjonen minner henne om hennes egen ungdom, samtidig som den konfronterer henne med tidens ubønnhørlige gang.
Ernaux skriver med den samme nøkterne og nesten dagbokaktige stilen som kjennetegner hele forfatterskapet hennes. Teksten er knapp, men intens. Hun bruker få ord, men de treffer med en kraft som gjør at man som leser blir slått i bakken.
Boka utfordrer normer og tabuer, særlig rundt kvinners seksualitet og aldring. Der menn historisk sett ofte har hatt en selvfølge i å være sammen med yngre kvinner, blir en slik relasjon omvendt straks betraktet som noe skandaløst eller forkastelig. Ernaux tar tak i denne skjevheten og gjør den til litteratur. Dette gjør hun uten å unnskylde, uten å forklare seg, men med en kompromissløs åpenhet.
Det er slående hvordan hun gjør det personlige universelt. Selv om dette er hennes historie, blir den samtidig en fortelling om kvinners plass i samfunnet, om kroppens aldring, om frihet, lyst og makt.
Jeg tenker ofte at forfatterskapet hennes har lagt et spor som yngre forfattere har fulgt. For eksempel Édouard Louis, som åpenbart er inspirert av Ernaux’ ærlighet og tabubrytende stil.
«Den unge mannen» er en bok på knappe 40 sider, men den rommer mer kraft og dybde enn mange romaner på flere hundre. Ernaux viser oss igjen hvorfor hun er en så viktig stemme i verdenslitteraturen – en forfatter som våger å si det andre tier om.
Dette er ikke en bok for den som søker lett underholdning. Det er en tekst som krever at man møter den med åpenhet, og som kan vekke både ubehag og beundring. Men for meg er det nettopp det som gjør Annie Ernaux så enestående: hun skriver seg rett inn i det vi helst vil skjule, og gjør det til stor litteratur.
Utgitt på fransk: 2022
Originaltittel: Le jeune homme
Utgitt på norsk: 2022
Oversetter: Henninge Margrethe Solberg
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 39
