Om å bryte med en grenseløs forelder
Sandra Lillebø (f. 1978) er forfatter, kritiker og journalist. Hun debuterte i 2011 med diktsamlingen «Navnet på den ensomme er frigitt«, og har siden utgitt både poesi og prosa. Med «Tingenes tilstand» (2020) tok hun steget inn i en mer selvbiografisk romanform. Boka fikk stor oppmerksomhet da den kom ut, og ble hyllet for sin kompromissløse ærlighet og sitt sterke språk. Samtidig ble den møtt med en viss debatt, fordi Lillebø ikke har lagt skjul på at materialet springer ut av hennes eget liv og oppvekst.
Romanen skildrer oppveksten med en psykisk syk mor. Det handler om en mor som var vakker og karismatisk, men også ustabil, grenseløs og til tider ødeleggende. Hun holdt fasaden, men under lå konstant økonomisk uro, stadige flyttinger og et liv preget av kaos. For datteren innebar dette å vokse opp i et klima der morens behov alltid sto i sentrum, og hvor barnet tidlig måtte ta på seg et voksenansvar. I voksen alder innser fortelleren at forholdet til moren er så destruktivt at hun må bryte kontakten, for å beskytte sin egen helse. Men avgjørelsen fører også med seg en nagende skyldfølelse. For hva vil slekt og familie si, og hva gjør det med et menneske å skyve sin egen mor bort?
Boka er full av skarpe, såre observasjoner: hvordan det føles når barnet må late som om hun er et barn, men samtidig ta den voksnes ansvar; lettelsen når psykologen bekrefter at hun er for gammel til å plutselig utvikle morens sykdom selv; og det paradoksale i at moren av og til kunne gjøre gode ting, noe som nesten gjorde smerten større. Lillebø skriver frem dette dobbelte – kjærligheten og smerten – på en måte som treffer hardt.
«Tingenes tilstand» er en roman som ikke bare tematiserer psykisk sykdom, men også lojalitet, ansvar og frihet. Hva skylder vi våre foreldre, og hvor går grensen for hva et barn – og senere en voksen – skal tåle? Lillebø gir ingen enkle svar, men lar teksten stå i spennet mellom kjærlighet og avvisning, mellom omsorg og selvoppholdelse. Fortellerstilen, som er fragmentarisk og tidvis repetitiv, speiler også hukommelsen og de sporadiske minnene man bærer med seg fra en utrygg barndom.
Noen kritikere har stilt spørsmål ved om det selvbiografiske elementet burde vært tydeligere markert som litterær bearbeidelse. Andre har påpekt at nesten all litteratur henter sitt stoff fra forfatterens eget liv, og at det snarere er ærligheten og kompromissløsheten som gir Lillebøs tekst dens kraft.
For meg gjør nettopp denne ærligheten romanen så sterk. «Tingenes tilstand» er ikke bare et vitnesbyrd, men også et stykke litteratur som insisterer på å si det som ofte er ubehagelig å høre. Den viser hvor dypt konsekvensene av en psykisk syk forelder kan gripe inn i et barns – og et voksent menneskes – liv. En vond, men viktig og sterkt skrevet bok.
Utgitt: 2020
Forlag: Oktober forlag
Antall sider: 178
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
