Kvinnekamp i kunstens verden
(Denne bokanmeldelsen skrev jeg i 2024.)
Endelig har jeg fått lest – eller rettere sagt hørt – «Om muser og menn» av Marta Breen! Og FOR en bok det er! Interessant, velformulert, rasende relevant – og faktisk en bok jeg allerede vet at jeg kommer til å lese flere ganger.
Breen tar her for seg en viktig del av kvinners historie: hvordan kvinner – særlig i møte med mannlige kunstnere – har blitt redusert til inspirasjonskilder, dekorasjoner, tilskuere eller hindringer. I kunstens verden er det oftest mannen som skaper, og kvinnen som betraktes. Hun er musa – ikke maleren. Hun er biografisk bakteppe – ikke selv forfatter.
Og kanskje enda mer forstyrrende: dette blikket på kvinnen som passiv, gal, emosjonell eller nedbrytende, gjentas ikke bare av menn – men også av kvinner. Marta Breen refererer blant annet til Siri Hustvedt, som påpeker at kvinner selv kan bidra til å opprettholde patriarkalske strukturer – for eksempel gjennom rivalisering snarere enn solidaritet. Hvorfor er det slik at kvinner på maktens tinder ofte vurderer andre kvinner strengere enn menn noen gang har gjort?
Et historisk tilbakeblikk – og et oppgjør
Breen trekker linjene helt tilbake til Virginia Woolfs ikoniske essay «Et eget rom«, og videre til 1960- og 70-tallets rockegrupper med sine «groupies», til de mannlige malernes kvinner som ofret seg for hans kunst – mens egne ambisjoner forsvant i barnegråt og husholdning.
Boka stiller spørsmål ved hvorfor det så ofte skal så lite til før en kvinne blir stemplet som «ustabil». Ett lite avvik, ett emosjonelt utbrudd – og så er ryktet ødelagt. For menn, derimot, gjelder andre regler. Breen trekker frem Mikael Persbrandt som eksempel – en mann som kunne ruse seg, slenge rundt på sett og scene, og likevel bli dyrket som et geni. Tenk om en kvinnelig skuespiller hadde oppført seg på samme måte?
Selvsagt finnes det unntak, som Vigdis Hjorth – en forfatter som aldri har lagt skjul på sin tørst og sitt uforutsigelige temperament. Men selv hun har nok måttet betale en høy pris før hun ble en «for stor» stemme til å ignoreres.
Rasende, treffsikker og tankevekkende
Det som gjør «Om muser og menn» så god, er Breens evne til å formidle skarpe analyser med både humor og dypt alvor. Hun skildrer eksentriske, egosentriske kunstnermenn – som knuste koner og barn i kunstens navn – og spør: Hvor lenge skal vi egentlig la denne myten om det mannlige geniet bestå?
Det er en bok som tar for seg usynliggjøringens historie – og det på en måte som gir både kunnskap og kamplyst.
Min vurdering
Dette er en bok jeg kommer tilbake til – for å hente nye perspektiver, og fordi den treffer noe helt grunnleggende. Den bør leses av alle som er interessert i kunst, litteratur og likestilling – og av alle som noen gang har lurt på hvorfor det finnes så mange flere «store menn» i historien enn kvinner.
Sterkt anbefalt!
Utgitt: 2019
Forlag: Spartacus
Antall sider i papirboka: 200
Lydbokas varighet: 6 t 22 min
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
