Om trøblete relasjoner
Svenske IA Genberg mottok den prestisjefylte Augustprisen i 2022 for «Detaljene«. Boka ble med hjem etter en Oslo-tur, hvor en tur innom Norli Eldorado alltid hører med. Der er de ekstraordinært gode på å få kundene på sporet av litterære perler! Jeg kommer derfor aldri tomhendt ut av den butikken.
«Detaljene» er virkelig en perle og en skatt! Vi befinner oss på 90-tallet, og bokas jeg-person – en forfatter og mor, som i nåtid ligger til sengs med feber – lar minnene flyte fritt mens kroppen brytes ned av sykdom. I løpet av de korte, men intense sidene, tegnes fire portretter av personer som har betydd ekstraordinært mye for henne, men som hun av ulike grunner har kommet bort fra. Det handler om relasjoner som formet henne – og om hvordan mennesker etterlater seg spor, eller kanskje snarere: detaljer.
Vi møter kjæresten Johanna, kollektiv-samboeren Niki, elskeren Alejandro og moren Birgitte. Der de tre første var av den eksplosive, altoppslukende typen, var moren heller fjern og skjør – en sånn man aldri turte å ta et oppgjør med. Derfor ble all gørr tatt ut mot faren, som riktignok heller ikke fremstår som noen spesielt stabil skikkelse.
Det slående med disse portrettene er hvordan de veves sammen med forfatterens egne indre bevegelser. Det ytre handler om møter og samliv – kjærlighet, vennskap, begjær og svik – men under dette ulmer refleksjoner over identitet, over hvor vi ender når relasjoner tar slutt. Når noen forsvinner, forsvinner da også noe av den vi var sammen med dem?
Beskrivelsen av vennene som forsvant er både interessante og ikke rent lite lattervekkende, selv om latteren som regel setter seg fast i halsen. Forfatteren tar dessuten pulsen på 90-tallet, der jazzen bredte seg ut til en større del av befolkningen og hvor en del av suksessen besto i å ha et bandmedlem hvis rolle var å danse på scenen. Det var dette som var Alejandros rolle i jazzbandet Zomby Woof – og det var hans psykedeliske dans vår jeg-person falt for. At han var full av partydop oppdaget hun først senere …
Men «Detaljene» handler ikke bare om fortiden – den handler også om hvordan vi bærer på minner og erfaringer som ikke nødvendigvis har funnet sin endelige form. Den handler om det ufullendte i relasjoner, om sår som ikke helt gror, og om mennesker som trer frem i bevisstheten når vi er mest sårbare – som i febertåke.
Det er en bok som tåler å bli lest flere ganger, full som den nettopp er av et helt lass med detaljer. Finskårne setninger, nydelige formuleringer – ting som gjør at man må stoppe opp og tenke over «hva var det egentlig jeg leste nå?» Hun snakker om «esker med hvite venner» som stadig ble tomme hos moren, og faren som aldri tok med seg humøret fra den ene dagen til den andre. Menneskene hun omgir seg med er ustadige, og likevel er det nettopp dem hun oppsøker. Det er et liv så langt fra mitt eget som det kan komme, og kanskje nettopp derfor er boka lest med dyp nysgjerrighet og interesse. Det er en spenning i teksten som gjør at man bare må lese videre.
Språket er poetisk, med stor stilistisk bevissthet, men aldri søkt. Den nesten dagbokaktige fortellerformen skaper intimitet og nærvær, og gir en følelse av å bli betrodd noe dypt personlig. Det er også noe allmennmenneskelig i teksten – hvordan vi prøver å forstå oss selv gjennom dem vi har elsket, kranglet med og mistet.
«Detaljene» anbefales på det varmeste!
Jeg er selvsagt veldig nysgjerrig på resten av Genbergs forfatterskap. Det ser ikke ut til at flere av hennes bøker er oversatt til norsk – ennå. Jeg håper virkelig det kommer mer!
Utgitt på norsk: 2023
Oversetter: Bodil Engen
Forlag: Oktober forlag
Antall sider: 139
