Kvinnehistorie på godt og vondt
«Norsk kvinnehistorie på 200 sider» av Hege Duckert inngår i Kagge forlags serie Verden på 200 sider. Hittil har det kommet ut 12 bøker i denne serien. Jeg kjøpte mitt eksemplar av boka høsten 2021, etter et personlig møte med forfatteren på Porsgrunn Litteraturfestival. Jeg holdt åpningstalen, og Hege Duckert og Nancy Herz snakket om sine respektive bøker. Møtet gjorde inntrykk – og boka har ligget klar siden.
I boka drar Hege Duckert oss gjennom over 150 år med norsk kvinnehistorie, fra 1870 og frem til i dag. Første kapittel har den talende tittelen «Ut av dukkehjemmet», en referanse til Ibsens «Et dukkehjem«, og en skjebne som først og fremst ble overklassekvinner til del. Arbeiderklassekvinner hadde aldri det privilegiet å være «dukker» – de jobbet og slet, gjerne for halve lønnen sammenlignet med menn. For hun hadde jo ikke forsørgeransvar, het det. Men det gjaldt f.eks. ikke enker, som heller ikke fikk lik lønn.
Duckert tar oss gjennom de store linjene i kvinnehistorien: kampen for rett til utdanning, retten til å eie og arve, deltakelse i sportslige aktiviteter, stemmerett, selvbestemt abort, skilsmisse, og frihet til å kle seg og leve som man vil. Listen er lang – og nesten utømmelig. Samtidig gir hun levende innblikk i de kulturelle og sosiale barrierene kvinner har møtt. Å lese ble for eksempel lenge ansett som truende for kvinner. Det kunne «rote det til» i hodene deres. Det var strenge krav til adferd og hva som sømmet seg. Og dersom man trådte utenfor de uskrevne rammene, startet sladderen. Den kunne være nådeløs.
Duckert er bitende og presis i sine beskrivelser av den systematiske urettferdigheten kvinner har vært utsatt for. Under krigen var det f.eks. greit at kvinner jobbet ute – man trengte dem. Men da freden kom og mennene vendte hjem, ble de samme kvinnene jaget tilbake til kjøkkenbenken. Og de som hadde forsørgeransvar, fikk førsterett til jobbene – det vil si mennene.
Språket er tilgjengelig og poengtert, men uten å bli banalt. Duckert formidler med både skarphet og varme. Det er godt at utviklingen har gått i riktig retning, selv om alt ikke er helt selvsagt for kvinner i dag. Det viser ikke minst #metoo-bevegelsen for få år siden – og hvordan strukturell skjevhet og maktmisbruk fremdeles preger mange samfunnsarenaer.
Den største utfordringen forfatteren må ha hatt, er å fatte seg i korthet. Det har hun klart på en utmerket måte! Det er en spennende, nærmest thrilleraktig historie som fortelles – full av dramatikk, vendepunkter og sterke kvinner. Selv om jeg kjente til mye av stoffet fra før, klarte jeg ikke å legge boka fra meg. Denne kommer jeg nok til å lese flere ganger.
Jeg håper at riktig mange yngre kvinner finner frem til denne boka! Det er så lett å ta rettigheter og privilegier for gitt. Men ingenting av dette kom av seg selv. Det er viktig å ha ærefrykt for den jobben kvinner før oss har gjort for å bringe oss dit vi er i dag. Det kostet dem mye – både sosial status, trygghet, og i mange tilfeller både ære og skam. Og det koster fortsatt.
Utgitt: 2021
Forlag: Kagge forlag
Antall sider: 231
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
