Anmeldelse av «Uro i koronaens tid» av Bent Høie i samarbeid med Jorunn Litland

Et gufs fra nær fortid …

(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)

Jeg har nettopp lyttet meg gjennom Bent Høies bok «Uro i koronaens tid«, og det opplevdes som et gufs fra en nær fortid. En tid som allerede virker merkelig fjern – og samtidig skremmende nær. Pandemien kastet oss inn i en ny og surrealistisk virkelighet, der hverdagen ble forvandlet til en serie tiltak, restriksjoner og kontinuerlig uro: stengte grenser, pressekonferanser, smittetall, karantenehotell, kohorter, avstand, reiseskam og vaksinekappløp.

Jeg vet at boka fikk ganske lunkne – til dels harde – kritikker da den kom ut i 2022. Mange mente at den var for forsiktig, lite litterær og til dels kjedelig. Men for meg, som hadde fulgt Høie gjennom mange år i jobbsammenheng og som så hans arbeid på nært hold før og under pandemien, ble dette en annerledes og langt mer meningsfull leseropplevelse. Eller lytteopplevelse, rettere sagt – for jeg hørte lydboka, og det gjorde et sterkt inntrykk å høre Bent Høie selv lese med den rolige, klare stemmen vi etter hvert ble så vant til under pandemiens mange pressekonferanser.

Et portrett av en leder – og et land i krise
Boka er ikke først og fremst et selvforherligende tilbakeblikk, men et forsøk på å formidle uroen, ansvaret og det kollektive kaoset som preget beslutningstakerne de første månedene – og årene – av pandemien.

Vi får innsikt i det intense samspillet mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Uenighet og ulike faglige perspektiver preget håndteringen – men det politiske ansvaret hvilte tungt på Høies skuldre. Og det merkes: dette er ikke en bok skrevet av en som vil gjøre seg populær i ettertid, men av en som sto midt i stormen og forsøkte å gjøre det rette, ofte uten å vite hva det rette faktisk var.

Det handlet, som Høie selv formulerer det, om å våge å trykke på den store røde knappen.

Mangel på etterpåklokskap – med god grunn
Et naturlig ankepunkt – og en av årsakene til at kritikken nok traff hardt – er at boka kom ut så tidlig. Vi hadde ennå ikke hatt tid til å fordøye hva som faktisk skjedde, langt mindre analysere konsekvensene:
– Hvilke tiltak virket, og hvilke gjorde kanskje mer skade enn nytte?
– Hvem bar den største byrden – de eldste eller de yngste?
– Ble vaksinene rullet ut på rett måte?
– Var nedstengningene nødvendige, og i så fall hvor lenge?

Slike spørsmål har først i ettertid fått et tydeligere svar, og derfor vil boka nødvendigvis fremstå mer som et samtidsdokument enn en vurdering i retrospektiv. Men nettopp det gir den også verdi. For den fanger uroen i det den utspilte seg.

Et personlig og troverdig vitnesbyrd
Det som likevel løfter denne boka for meg, er Bent Høie selv. Hans stemme er personlig, reflektert og aldri pompøs. Det er en gjennomgående varme i teksten, et oppriktig engasjement – både for folkehelsen, men også for mennesker, enkeltindivider.

Han byr på seg selv, men uten å gjøre det privat. Han deler sårbarhet, men uten å søke sympati. Og nettopp denne balansen – mellom det profesjonelle og det personlige – gjør at jeg tror på det han skriver. At han ikke er ute etter å score lettjente poeng – verken politiske eller følelsesmessige. Det hele fra en mann jeg har stor respekt for!

Min vurdering
«Uro i koronaens tid» er ikke nødvendigvis den mest elegante eller litterært ambisiøse boka du kan lese om pandemien – men det er en bok skrevet med integritet, ettertanke og omsorg. Og det er verdifullt i seg selv.

For meg, som gjennom jobben har hatt kontakt med flere helseministere over en tyveårsperiode, er det liten tvil: Bent Høie var noe helt for seg selv. En som sto støtt når det blåste som verst, og som bar sitt ansvar med verdighet. At kritikken på slutten av hans periode som helseminister gjorde vondt, har jeg all forståelse for.

Dette er en bok jeg vil anbefale – ikke fordi den gir svar på alt, men fordi den gir innsikt i hvordan det faktisk var å stå i ledelsen da landet stengte ned. Det er lett å dømme i ettertid – men det er langt vanskeligere å lede i sanntid, med usikkerhet på alle kanter.

Og i så måte: all honnør til Bent Høie.

Utgitt: 2022
Forlag: Gyldendal
Lydbokas varighet: 5 t 41 m