Anmeldelse av «Brenn alle mine brev» av Alex Schulman (2024)

Kan generasjonstraumer arves?

(Jeg skrev denne anmeldelsen i 2024.)

Jeg har fått meg en ny favorittforfatter! Alex Schulman heter han, og han er en svensk forfatter og journalist som virkelig har gjort inntrykk på meg. Det paradoksale er at jeg har hatt to av hans i alt fire norske utgivelser stående ulest i bokhyllene mine en god stund. Men det skal det straks bli en endring på. Jeg er nemlig helfrelst etter å ha lest «Brenn alle mine brev«, som nylig kom ut på norsk.

Boka er en dypt personlig og sårbar fortelling om Schulmans egen mormor og morfar, og samtidig et forsøk på å forstå arvens makt – både den genetiske og den emosjonelle. Morfaren Sven Stolpe var en kjent svensk forfatter og intellektuell, som levde fra 1905 til 1996. Men bak det offentlige ryktet som respektert kulturpersonlighet skjulte det seg en kontrollerende og despotisk mann. Ifølge barnebarnet ødelegger han alle rundt seg, og aller mest sin egen kone, Karin.

Karin levde i konstant frykt for mannens eksplosive temperament. Bare to år etter at hun giftet seg med ham, forelsket hun seg i en annen mann – Olof Lagercrantz, også han en intellektuell, men av et helt annet format: mild, lyttende, forståelsesfull. Den unge Karin opplevde med ham en kjærlighet som var så overveldende at hun ønsket å bryte ut av ekteskapet. I stedet ble hun truet til lydighet, og levde videre i et ekteskap hvor hun måtte undertrykke sine egne følelser.

Schulman fletter sammen nåtid og fortid på mesterlig vis. Boka veksler mellom forfatterens egen søken i arkiver og gamle brev, og de gripende skildringene av forholdet mellom Karin og Olof – et forhold som Schulman har gjenskapt gjennom både dokumenterte kilder og forestilt innlevelse. Tittelen «Brenn alle mine brev» stammer fra Olof Lagercrantz’ egne ord, et uttrykk for fortvilelse og kjærlighet – og et desperat forsøk på å beskytte både seg selv og Karin fra konsekvensene.

Et sentralt spørsmål i boka er: Kan et sinne arves? Schulman opplever selv et mørke og et sinne i seg – noe destruktivt han ikke helt forstår opprinnelsen til. Han begynner å kartlegge sin slekt, og det han finner, er slående: I farsslekten råder ro, raushet og trygghet. I morsslekten derimot, florerer det med konflikter, undertrykkelse og smerte. Dette gjør «Brenn alle mine brev» til mer enn en familiekrønike – det er også en psykologisk utforskning av generasjonstraumer, og en stille bønn om å bryte en vond arv.

Boka traff meg dypt. Ikke bare fordi kjærlighetshistorien mellom Karin og Olof er så intenst og vakkert skildret, men også fordi Schulman er så naken og ærlig i sin fortelling. Han holder ikke tilbake på det som er ubehagelig å erkjenne, verken om seg selv eller sin familie. Det gir boka en tyngde og en troverdighet som gjør den umulig å glemme.

Denne boka bergtok meg fullstendig. Nå vil jeg bare ha mer av denne forfatteren! Han har – så vidt jeg forstår – skrevet flere bøker som tar utgangspunkt i egen slekt, og jeg gleder meg til å ta fatt på dem. «Brenn alle mine brev» anbefales på det aller varmeste – til alle som er interessert i familiehistorier, relasjonspsykologi, kjærlighet og arv. En kraftfull og gripende roman!

Utgitt på norsk: 2024
Oversatt fra svensk: Trude Marstein
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 237