Anmeldelse av den irske TV-serien «Blue lights» sesong I (regissert av Gilles Bannier og John Hayes)

Promotional image for the show 'Blue Lights', featuring three police officers in uniforms, standing against a city skyline backdrop.

«Blue Lights» sesong I – Belfast etter bombene

NRKs evne til å finne frem til gode krimserier er virkelig imponerende. Ja, egentlig gode serier generelt. «Blue Lights«, som ble spilt inn i 2022 og først sendt på BBC i mars 2023, er en britisk/irsk serie med regi av Gilles Bannier og John Hayes. Serien er skapt av Declan Lawn og Adam Patterson – to tidligere dokumentarister fra Belfast – og det merkes i realismen og dybden i fortellingen.

Mannen min og jeg har nettopp sett oss gjennom sesong 1, som består av seks episoder, og vi er begge helt enige: dette er noe av det bedre vi har sett på lenge!

Serien er satt til Belfast, 25 år etter at Langfredagsavtalen satte punktum for de verste årene med The Troubles – perioden preget av vold og konflikt mellom katolikker og protestanter, IRA og unionister. Men selv om bombene har sluttet å gå av, lever skyggen av historien videre. Belfast er fortsatt en by preget av traumer, mistillit og dype sosiale og politiske skillelinjer.

Vi følger tre ferske rekrutter i politiet – Grace, Annie og Tommy – som alle har sine grunner til å ha valgt denne krevende jobben. Noen har snudd livet sitt rundt for å begynne på nytt, andre kommer inn med en idealistisk tro på at de kan gjøre en forskjell. Men virkeligheten i gatene i Belfast er brutal. De møter motstand fra alle kanter – både fra befolkningen som ikke stoler på politiet, og fra kriminelle miljøer som styrer enkelte nabolag med hard hånd.

Det jeg likte så godt med denne serien er nettopp hvordan vi får se politihverdagen fra alle vinkler. Ressursmangelen, de konstante dilemmaene og det emosjonelle presset gjør jobben nærmest umulig. Samtidig klarer serien å gi oss glimt av humor, varme og fellesskap blant kollegene – og det gjør den desto mer troverdig.

Vi møter skjebner som berører: den unge gutten som mister faren sin i en voldshandling, kvinnen som blir utnyttet i et voldelig forhold, de småkriminelle som presses inn i stadig grovere miljøer, og rekruttene som må forholde seg til alt dette – samtidig som de kjemper sine egne kamper.

«Blue Lights» lykkes med å kombinere krim og samfunnsdrama på en måte som føles både spennende og ekte. Serien gir oss et sjeldent nyansert bilde av Belfast etter fredsavtalen, en by der mange sår fortsatt er åpne, og der politiet opererer i krysspress mellom gamle lojaliteter og nye utfordringer.

Den dokumentariske tilnærmingen gir serien tyngde, og de sterke rolleprestasjonene gjør karakterene både troverdige og engasjerende. Her er det ingen superhelter – bare vanlige mennesker i uniform, som prøver å gjøre så godt de kan.

Jeg håper virkelig det kommer flere sesonger. For dette er en serie med potensial til å bli stående som en av de virkelig gode britiske krimseriene. Anbefales varmt!

1 hendelser på “Anmeldelse av den irske TV-serien «Blue lights» sesong I (regissert av Gilles Bannier og John Hayes)”

  1. Tilbakeping: Anmeldelse av «Den tynne blå linjen/Tunna blå linjen» – regissert av Sanna Lenken og Anders Hazelius m.fl. – Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese