Anmeldelse av «Hvis det skulle komme et menneske» av Thomas Korsgaard (2024)

Første bind i Thomas Korsgaards trilogi om gutten Thue og hans dysfunksjonelle familie på landsbygda i Danmark

I årenes løp har jeg lest flere bøker med tilsvarende tematikk, og parallellene til Édouard Louis’ selvbiografiske romaner er kanskje spesielt slående. Ikke minst fordi Tue etter hvert erkjenner at han er homofil. Men der Louis’ fortellerstemme er intellektuell og skarpt iakttakende, er Korsgaards stil noe ganske annet: naivistisk og lavmælt, sett gjennom øynene på et barn. Det er gjennom jeg-personen Tue vi får innblikk i historien, og det er hans begrensede, men desto mer sårbare og troverdige blikk som preger hele boka.

Denne perspektiviske tilnærmingen gir «Hvis det skulle komme et menneske» en helt spesiell kvalitet, svært ulikt andre bøker jeg har lest om fattigdom og omsorgssvikt.

Boka skildrer en dyp og ubarmhjertig fattigdom, og de mest usle oppvekstvilkår barn kan utsettes for. Foreldrene makter ikke å gi barna det de trenger. Moren forsvinner inn i sin egen verden etter å ha mistet et nyfødt barn, og blir sittende timevis foran PC-skjermen mens hun spiller bort det lille de måtte ha av penger. Faren skylder penger overalt, og gården de bor på går etter hvert over til onkelen. Alt faller sakte sammen rundt Tue – økonomisk, følelsesmessig og sosialt.

Men Tue er klartenkt og handlekraftig. Han bruker alt han har av kløkt for å overleve. Om nødvendig stjeler han. På skolen opptrer han tidvis som klassens klovn, i et desperat forsøk på å fjerne fokuset fra sin egen bakgrunn. Likevel aner vi at det bor noe mer i ham – et godt hode, og kanskje et håp. Drømmen om å komme seg vekk har så smått begynt å våkne.

Korsgaard har uttalt at bøkene om Tue ikke er direkte selvbiografiske, men at han har hentet mye fra egen oppvekst. Hans egen familie har tatt avstand fra ham etter at bøkene kom ut – en skjebne han deler med flere forfattere som skriver i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet. Dette tilfører teksten et ekstra lag – en sårhet som merkes mellom linjene.

Mine forventninger til boka var skyhøye. Jeg ble ikke skuffet! Korsgaard skriver med stor innlevelse og en imponerende språklig følsomhet – uten å henfalle til sentimentalitet. Dette er rått, realistisk og rørende på samme tid.

Nå ser jeg frem til å lese resten av trilogien!

Utgitt i Norge: 2024
Oversatt fra dansk: Hilde Rød-Larsen
Forlag: Bonnier norsk forlag
Antall sider: 280