Kjærlighet, kunst og fravær i solfylte omgivelser
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen høsten 2024.)
Den norsk-canadiske dramaserien «So Long, Marianne» hadde premiere på NRK i desember 2023. Serien er regissert av Petter S. Rosenlund og Brendan Foley, og er et samarbeid mellom norske, canadiske og greske produksjonsselskaper. Innspillingen fant sted i 2022 og 2023, med scener fra både den greske øya Hydra, Oslo og Montreal, samt studioproduksjon i Budapest. Serien består av åtte episoder og bygger løselig på den virkelige historien om kjærlighetsforholdet mellom norske Marianne Ihlen og den unge, ennå ukjente Leonard Cohen på 1960-tallet.
Helt siden jeg hørte om denne serien som skildrer forholdet mellom Marianne Ihlen og Leonard Cohen, har jeg sett frem til å se den. Nå ligger samtlige episoder ute på NRK.
Vi møter Marianne når hun ankommer Hydra sammen med forfatteren Axel Jensen, kjent for romanen «Line«, på slutten av 1950-tallet. Forholdet deres er turbulent; Axel er notorisk utro og overlater ofte Marianne til seg selv. På øya har det dannet seg et lite kunstnerkollektiv av forfattere, malere og bohemer som lever utsvevende liv preget av festing, alkohol og etter hvert også narkotika. Marianne og Axel får et barn, Lille-Axel, men ekteskapet strander for alvor da Axel forlater henne for en ny elskerinne.
Inn i denne situasjonen kommer en ung, sjarmerende og fremdeles ukjent Leonard Cohen. Han faller for Marianne og hennes nordiske skjønnhet, og hun for ham. Leonard fremstår som alt Axel ikke var: romantisk, oppmerksom og tilstedeværende – i hvert fall en stund. Men han er også på leting etter sitt eget kunstneriske uttrykk og sitt fotfeste i livet. Er han først og fremst poet, romanforfatter eller musiker? Mens forholdet utvikler seg, blir fraværet en stadig større del av hverdagen. Leonard reiser til New York, bor på Chelsea Hotel, omgås og samarbeider med andre kunstnere som senere skal bli berømte, og prøver seg frem som låtskriver og sanger. I mellomtiden venter Marianne og Lille-Axel på Hydra, med stadig lengre mellom livstegnene.
Fasiten kjenner vi: Det kunne ikke vare. Serien skildrer ikke bare et kjærlighetsforhold, men også to mennesker på svært ulike reiser – hun som søker stabilitet, han som søker inspirasjon og suksess. Det er samtidig et portrett av Hydra på 1960-tallet, med en helt spesiell atmosfære av kreativitet, frihet og destruksjon.
«So Long, Marianne» er en visuelt vakker serie, med overbevisende tidskoloritt og autentiske miljøskildringer. Skuespillerprestasjonene er sterke, særlig i rollene som Marianne og Leonard, som begge balanserer sårbarhet og karisma. Likevel er det verdt å merke seg at fremstillingen av Axel Jensen er kontroversiell; enkelte kritikere har ment at den grenser til karakterdrap. Det er alltid utfordrende å lage serier som er «inspirert av virkeligheten», spesielt når historien fortsatt lever i folks minner og oppfatninger.
For min del er dette en serie jeg vil anbefale, både som et stykke kulturhistorie og som en vakker, melankolsk fortelling om kjærlighetens glans og begrensninger. Den fungerer også som en liten virkelighetsflukt fra en tid som ellers føles tung – et besøk til et solfylt Hydra, der drømmer, kunst og menneskelige svakheter eksisterer side om side.
