Anmeldelse av «Elskling» – regissert av Lilja Ingolfsdottir (2024)

Et rått og nært innblikk i et forhold på randen

(Jeg skrev denne filmanmeldelsen i oktober 2024. Den 16. august 2025 ble filmen kåret til årets film under Amandaprisutdelingen. Filmen fikk hele ni nominasjoner, og vant Amandaprisen i kategoriene beste norske film og beste filmmanus.)

Den norske spillefilmen «Elskling«, regissert av Lilja Ingolfsdottir, ble spilt inn i 2022–2023 og hadde premiere på norske kinoer i januar 2024. Filmen er Ingolfsdottirs spillefilmdebut, og bygger videre på tematikken hun utforsket i kortfilmen «What We Fear» (2018). Hovedrollene spilles av Helga Guren og Oddgeir Thune, i tillegg til en rekke sterke biroller som gir fortellingen et svært realistisk preg.

Jeg så «Elskling» i oktober 2024 på filmsenteret Charlie i Porsgrunn, under konseptet «strikkekino», et arrangement som har blitt en stor suksess her i byen. I etter tid har jeg rukket å se filmen enda en gang sammen med mannen min på TV Play.

I filmen møter vi Maria (Helga Guren), alenemor til to barn. Hun forelsker seg hodestups i Sigmund (Oddgeir Thune) og bestemmer seg for at ham skal hun ha. Starten på forholdet er svært romantisk, begge er vanvittig forelsket i hverandre og forholdet utvikler seg raskt. Maria har to barn fra før av, og i tillegg får hun og Sigmund to til. Storfamilien består dermed av seks personer, med alle de logistiske utfordringene dét innebærer. Ikke bare får de to mindre tid til å dyrke kjærligheten, men samarbeidet med Marias første ektemann er anstrengt, og Sigmunds jobb holder ham borte i flere uker av gangen. Dermed faller mye av ansvaret for dagliglivets slit på Maria. Det er hun som må hente og bringe i barnehagen, det er hun som må ta konfliktene med barna, handle inn, vaske klær, holde huset i orden osv. En tilleggsbelastning er det dessuten at Sigmunds inntekter varierer. Plutselig er det ikke penger på kontoen.

Etter hvert begynner slitasjen å sette inn. Maria blir mer irritabel, hun kjefter og smeller og barna trekker seg unna den sure moren. Og Sigmund, den blide, trygge mannen hun falt for, visner under den konstante konflikten og Marias misnøye med nesten alt han gjør. Hun ser ikke hvor fantastisk han er med barna – ikke bare sine egne, men også med Marias barn. Maria ser ikke sitt eget bidrag til problemene. All skyld legges på alle andre og på Sigmund spesielt. Bestevenninnen støtter henne uten forbehold, uten å stille de nødvendige kritiske spørsmålene. Etter flere mislykkede forsøk på mekling, bestemmer Sigmund seg for å gå av forholdet. Først da innser Maria alvoret. Ar hun er i ferd med å miste mannen som har gitt livet hennes så mye glede … Spørsmålet er om hun klarer å endre seg og ta ansvar for egne mønstre, eller om det uansett er for sent.

«Elskling» er befriende i måten den også viser mannens perspektiv i et samlivsbrudd. Filmen tør å stille spørsmål ved hvordan det er å være mann i møte med sterke, verbalt dominerende kvinner, særlig når man selv strever med å uttrykke følelser. Uten empati og vilje til å se saken fra begge sider, er man nærmest dømt til å tape. Og mannen? Han er på mange måter dømt til å tape i kampen mot alle de sterke kvinnene. Kjæresten som støttes av venninnene, han som taper i møtet med terapeuten fordi han ikke klarer å sette ord på eksakt hva som er galt i forholdet …

Dette er en tankevekkende film som jeg vil anbefale alle par å se, enten man kjenner seg igjen i uheldige kranglemønstre eller ikke. Den føles realistisk, spesielt i skildringen av et brudd som ikke skyldes utroskap, men gradvis slitasje, manglende forståelse og hverdagslig distanse. Lilja Ingolfsdottir viser med et skarpt blikk hvordan dynamikken i et forhold kan endre seg over tid, gradvis og umerkelig til å begynne med – før det for alvor smeller. I tillegg formidler filmen tydelig at kjærlighet må pleies hvis den skal overleve.

«Elskling» er både sår og ærlig, med sterke skuespillerprestasjoner og en troverdig historie som treffer, særlig fordi den ikke velger de enkle løsningene.

Innspilt: 2024
Nasjonalitet: norsk
Sjanger: drama
Skuespillere: Helga Guren (Maria), Oddgeir Thune (Sigmund), Elisabeth Sand (Marias mor), Marte Magnusdotter Solem (Marias venninne)
Spilletid: 1 t 41 m