Den store snakkisen i 2024
(Jeg skrev denne filmanmeldelsen i 2024.)
«Baby Reindeer» er en britisk dramaserie fra 2024, basert på virkelige hendelser. Serien ble sluppet på Netflix i april 2024, og består av syv episoder, hver på rundt 30 minutter. Dette gjør den fullt mulig å se i løpet av en kveld. Serien er regissert av Weronika Tofilska, Josephine Bornebusch og Jon Brittain, og er skapt og skrevet av hovedrolleinnehaveren Richard Gadd, som også spiller hovedpersonen Donny.
Jeg hadde inntrykk av at alle snakket om denne serien i 2024, og nå har også jeg sett den. For meg var det en sterk og ubehagelig, men også viktig og interessant opplevelse.
Hovedtematikken i «Baby Reindeer» er stalking. Donny, en ung og tilsynelatende sårbar bartender med skuespillerambisjoner, viser omsorg overfor en ensom kvinne, Martha, som kommer inn på puben hvor han jobber. Det han ikke aner, er at dette øyeblikket skal endre livet hans. Martha begynner å sende meldinger, dukker stadig opp på puben, krysser grenser og ender med å invadere livet hans fullstendig. Etter hvert blir det klart for oss at hun ikke bare er psykisk ustabil, men også farlig. Likevel handler serien ikke bare om hennes psykiske helse, men i vel så stor grad om hans indre liv og historie.
Vi som ser på blir sittende og spørre oss: Hvorfor setter ikke Donny en stopper for dette tidligere? Hvorfor kontakter han ikke politiet? Hvorfor lar han det eskalere? Dette er nettopp et av de mange lagene i serien. For det viser seg at Donny selv bærer på dype traumer og skyld, som gjør at han føler han fortjener straff. Han klarer ikke å si tydelig nei. Og jo mer vi lærer om hans historie, jo mer komplekst og ubehagelig blir bildet.
For «Baby Reindeer» handler om så mye mer enn stalking: om makt og avmakt, om skam, seksualitet og legning, om overgrep, identitet og selvbilde – og om det desperate behovet for å bli sett og elsket. Alt dette kretser rundt et kammerspill mellom to ødelagte mennesker som speiler hverandres ensomhet og desperasjon på ubehagelig vis.
Det som gjør serien ekstra intens, er at den er basert på virkelige hendelser i Richard Gadds liv. Historien har sitt utspring i hans egen enmannsforestilling, som han først spilte på scenen i 2019. Flere av de mest urovekkende hendelsene i serien skal ha skjedd i virkeligheten, og dette har gitt serien et ekstra lag – og samtidig skapt betydelig oppstandelse. For selv om karakterene i serien er fiksjonaliserte, har seere forsøkt å finne ut hvem virkelighetens «Martha» er. Den kvinnen som antas å være forbildet for karakteren har stått frem og hevdet at hun føler seg uthengt og feilrepresentert. Dette har reist vanskelige spørsmål om grenser mellom kunst og virkelighet, og om ansvaret man har når man forteller en historie som bygger på andres liv.
Skuespillerprestasjonene i serien er fremragende. Richard Gadd selv imponerer stort i rollen som Donny, både i sitt kroppslige uttrykk, sårbarhet og psykologiske dybde. Jessica Gunning, som spiller Martha, gir et uhyre sterkt og nyansert portrett av en kvinne som både er tragisk og skremmende. Dynamikken mellom de to er elektrisk – både komisk, ubehagelig og dypt menneskelig.
Det er nettopp denne dobbeltheten – det tragiske og det komiske, det vonde og det ømme, som gjør serien så fengslende. Regien er tett og effektiv, og serien veksler sømløst mellom mørk psykologisk thriller og rørende karakterstudie.
«Baby Reindeer» er med andre ord en modig og konfronterende serie, som utfordrer oss som seere. Den tvinger oss til å reflektere over grenser, over hvem som definerer virkelighet, og ikke minst: hva vi selv hadde gjort i en lignende situasjon.
Dette er definitivt en serie man bør se, og helst snakke med noen om etterpå. Ikke bare fordi «alle andre» snakker om den, men fordi den løfter frem viktige og ubehagelige spørsmål om traumer, makt, skyld og identitet, og fordi den ikke gir enkle svar.
