Femte bok i serien om Hoem-slekten
Edvard Hoem har klart det igjen! I sin sjette bok om Hoem-slekten – «Felemakaren» – dikter han frem et levd liv fra omtrent 200 år tilbake i tid, og det med en slik varme og innlevelse at historien kjennes både ekte og nær. Selv om de historiske kildene er få og diktningen derfor rik, fremstår fortellingen autentisk og troverdig. Hoem er en mester i å mane frem liv i mennesker som levde for lengst, og det er nettopp det han gjør i denne boka. Det nynorske språket han skriver på er eminent, og gir fortellingen et særpreg og en egen rytme som ytterligere forsterker det historiske preget. Fordi Hoem leser så nydelig selv, valgte jeg – som med de foregående bøkene – å høre lydbokutgaven. Det ga en ekstra dimensjon.
Lars Olsen Hoem, som er forfatterens tippoldefar, reiser ut som ung gutt og havner midt i Napoleonskrigen. Der blir han tatt til fange, og det er under fangenskapet at han lærer fiolinmakerkunsten – et håndverk han senere skal gjøre til sitt levebrød. Når han omsider vender tilbake til et fattig og hardt prøvet Norge, er det vanskelig å finne arbeid, og med morsarven som startkapital forsøker han å stable et liv på beina i Romsdalen. Han gifter seg med Gunhild, søsteren til den kvinnen han egentlig hadde forelsket seg i, og sammen bygger de opp et liv tuftet på arbeid, kjærlighet og felles slit.
Kjærligheten mellom Lars og Gunhild er rørende skildret, og deres arbeidsfellesskap er selve navet i fortellingen. De får mange døtre, og økonomisk press gjør det nødvendig at også Gunhild tar arbeid. Hun og de andre kvinnene vasker fisk i fjæra – et fysisk krevende og nedbrytende arbeid. Likevel velger Gunhild dette framfor å sende Lars ut på sjøen igjen. Hans ry som felemaker har spredd seg, og han får stadig nye bestillinger.
Boka er både en gripende roman og et verdifullt tidsbilde. Gjennom Lars og Gunhild får vi innblikk i livet til vanlige folk i Norge for 200 år siden – deres kamp for tilværelsen, kjærlighet, slit, håp og tap. Hoem skriver ikke bare historien om én slekt – han skriver også frem en kollektiv historie, et minne om de mange som levde sine liv i det stille og som sjelden havnet i historiebøkene.
Hoems historiefortelling savner sidestykke. «Felemakaren» er en fantastisk roman om livet i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, og den føyer seg sømløst inn i rekken av hans tidligere bøker i slektskrøniken. At han på denne måten hedrer sine egne forfedre, gjør dette til en særdeles personlig og meningsfull leseropplevelse. Samtidig gir han oss som lesere innsikt i en tid og et livsmønster vi ellers kanskje ville visst lite om. En sterk og vakker bok, som varmt kan anbefales!
(Jeg har tidligere skrevet om de fire første bøkene i serien på min gamle litteratur- og filmblogg.)
Utgitt: 2020
Forlag: Oktober forlag
Antall sider i papirboka: 350
Lydbokas varighet: 9 t 44 min.
