Når valget står mellom overlevelse og samvittighet
Jeg så den egyptiske filmen «Mariam’s Choice» i forbindelse med Arabiske filmdager 2025 i Oslo. Filmen er fra 2023 og regissert av Mahmoud Yehia, en filmskaper med forkjærlighet for komplekse sosiale dilemmaer og karakterdrevet drama.
Hovedpersonen Mariam er mor til seks barn, og hele familien befinner seg i en alvorlig økonomisk krise. Hun jobber som en slags personlig assistent for en pasient som sitter i rullestol og som ønsker å avslutte sitt eget liv. Pasienten gir henne et brutalt ultimatum: Hent medisinene han trenger for å gjennomføre selvmord – og få én million egyptiske pund i betaling. Hvis hun nekter, får hun sparken.
Dilemmaet er så enkelt – og så uutholdelig vanskelig. Hva gjør man når hele familien står på randen av sammenbrudd, og løsningen ligger rett foran deg, men med prisen av et medmenneskes liv?
Filmen folder seg ut i flere lag. Vi blir kjent med datteren som snart skal gifte seg, men som mangler penger til medgift. Hva vil det si for fremtidsutsiktene hennes? Vi møter sønnen som trenger kapital til å kjøpe en tuk-tuk og komme i gang med livet – og faren, familiens tidligere forsørger, som har solgt taxien sin og blitt lurt. Og så er det den yngste sønnen, som nesten ikke blir nevnt, men som like fullt er elefanten i rommet. Alle i denne familien er på ulike måter fastlåst, presset inn i et hjørne.
Og det er det som er filmens kjerne: Alle ønsker det beste, men det krasjer. Intensjonene er gode, men resultatene er ofte vonde. Og selv den buldrende, patriarkalske faren får etter hvert noen forsonende trekk som nyanserer bildet. For ingenting er svart-hvitt her.
«Mariam’s Choice» er en film som krever noe av seeren. Den følger ikke de vante dramaturgiske mønstrene vi kanskje er vant til. Drøm og virkelighet glir over i hverandre, og det er ikke alltid godt å vite hva som er hva. Men det er nettopp dette som gjør filmen så interessant: Den sitter igjen lenge etterpå, og inviterer til refleksjon og diskusjon.
Mariam selv fremstår som en både sterk og sårbar karakter. Presset hun står i er til å ta og føle på. Kan hun leve med blod på hendene – selv om det vil løse familiens akutte problemer?
Alt i alt er dette en svært severdig film. Den minner oss om at valgene mennesker tar ofte ikke handler om mangel på moral, men om overlevelse. En film som egner seg utmerket til gode samtaler etterpå!
