En rystende og vakker romandebut om krig, kjærlighet og tap
Alice Winn debuterte med romanen «In Memoriam» i 2023. Boka kom ut på norsk i 2024. Tittelen betyr «til minne om», og antyder død. Og nettopp død handler denne romanen om – i tillegg til så mye mer. Handlingen er nemlig lagt til første verdenskrig, skyttergravskrigen, og vi introduseres for forbudt kjærlighet mellom to unge menn.
Henry Gaunt og Sidney Ellwood er to 16-åringer som går på den fiktive kostskolen Preshute i England. Overklasseoppdragelsen har gjort dem til unge, høflige gentlemen som vier sitt liv til poesi, litteratur og andre akademiske sysler. De har et romantisert forhold til krig, som de forbinder med edelmodig innsats og i verste fall heroisk død. Ekstra spennende er det å høre om venners heltemodige innsats ved fronten. Dette er gutteverdenens språk, formet av latinleksjoner, cricket og internalisert stoisisme – en slags estetisert maskulinitet preget av disiplin og undertrykte følelser.
Gaunt verver seg i krigen for å redde familiens ære. Dessuten er han svært forelsket i Ellwood, og er lettet over å slippe å ha ham så tett på. Men så overraskes han over at Ellwood følger etter. Også han melder seg frivillig, og de to vennene, som begge sliter med å sette ord på følelsene sine, føres stadig tettere sammen.
Romanen veksler mellom skoledagene og frontopplevelsene, og kombinerer intime følelsesportretter med grafiske, brutale skildringer av skyttergravskrigen. Krigens grusomheter er alt annet enn heltemodig og vakker. Overalt er det død, død og atter død. Scenene som beskrives fikk meg til å gjenoppleve filmscener fra «1917«. Døden er én ting – maltrakteringen av kropp og sinn er en annen. Mange blir lemlestet, psykisk ødelagt, eller rett og slett forsvinner i gjørma. Vil de overleve krigen? Og i så fall: til hvilken pris?
Boken tematiserer på effektivt vis hvordan krigen ikke bare koster liv, men også frarøver de overlevende sin ungdom, uskyld og identitet. Det er også en fortelling om hvor farlig det var å elske en av samme kjønn i en tid der homoseksualitet var kriminelt – og hvordan kjærligheten likevel fant sine veier, selv under ekstremt press. Forfatteren bruker utdrag fra fiktive brev, dagbøker og skoleaviser for å flette perspektivene sammen, og det bidrar til et flerstemt og personlig preg.
Det er ikke så ofte det skrives bøker i dag om 1. verdenskrig. Selv husker jeg en fantastisk roman av Stefan Hertmans, «Krig og terpentin«, som er helt i klasse for seg. Selv om «In Memoriam» ikke når helt opp til denne, er dette likevel en sterk romandebut. Boka er godt skrevet, og fortellergrepet er fint. Vi kommer tett inn på hovedpersonene fordi vi slipper inn i tankene deres. Modningen som skjer med guttene er dessuten fint og troverdig beskrevet. Man merker hvordan verdensbildet deres endres – fra idealisert patriotisme til dypt eksistensielt mørke.
Et særlig sterkt aspekt ved romanen er hvordan Winn vever sammen det personlige og det politiske, det poetiske og det brutale. I tillegg til hovedfortellingen speiles virkelige historiske begivenheter og figurer – som slaget ved Somme, livet i felt og endringene i britisk krigspolitikk. Det hele er grundig researchet, men aldri på bekostning av karakterenes menneskelige dybde. Dette er en roman som i høyeste grad formidler innsikt, ikke bare i første verdenskrigs brutalitet, men også i kjærlighetens kraft – og dens sårbarhet.
Krigen koster så mange unge menns liv at rundt en million britiske kvinner forble ugifte etter krigen. Det var rett og slett ikke nok menn til alle. Dette blir en slags etterklang i romanen – fraværet etterpå, sorgen som ikke slipper taket, og minnene som må håndteres.
Jeg valgte lydbokutgaven. Det var en ålreit opplevelse. Stemmen til oppleseren kler det høytidelige og melankolske i teksten. Likevel tror jeg papirformatet kunne gitt enda sterkere inntrykk, særlig fordi boka inneholder brev og tekstfragmenter som man kanskje lettere får oversikt over i fysisk format.
Alt i alt: «In Memoriam» er en bok som gjør inntrykk. En roman om en generasjon unge menn som ble ofret på historiens alter, om kjærlighetens umulighet og nødvendighet, og om hvordan vi husker – og hvem vi glemmer. En roman som gir nytt liv til et krigstema som altfor ofte tilsløres av tall og statistikk. Alice Winn skriver dem fram igjen – som mennesker.
Utgitt på norsk: 2024
Oversetter: Ragnhild Eikli
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 457
