Anmeldelse av «Ingen er uskyldig – Antisemittisme på venstresiden» av Torkel Brekke (2023)

I kjølvannet av terroren den 7. oktober 2023 og Gaza-krigen, er det blåst nytt liv i antisemittismen i så og si hele verden. Utviklingen er skremmende. Selv er jeg opptatt av å skille mellom israelske styresmakter, israelere og jøder. Med en gang man begynner med generalisering og stereotypier, beveger man seg over på feil side i debatten. I allefall – jeg prøver å lese så bredt som mulig når jeg leser om Israel-Palestina-konflikten, fordi det alltid er flere sider av en sak.

På Storytel kom jeg over boka til Torkel Brekke – «Ingen er uskyldig – Antisemittisme på venstresiden». Boka kom ut 16. april 2023, altså før 7. oktober-terroren og invasjonen av Gaza.

Hva skjer når kampen for rettferdighet blir blind for sin egen fordom? Religionshistorikeren Torkel Brekke tar i sin bok et modig og kontroversielt oppgjør med det han mener er et oversett fenomen: antisemittisme på venstresiden. Her kombinerer han historisk innsikt med politisk analyse og reiser viktige spørsmål om grensene mellom legitim kritikk og fordomsfullhet.

Brekke starter med å definere sentrale begreper som sionisme og antisemittisme. Antisemittisme beskrives som fiendtlighet, fordommer eller diskriminering rettet mot jøder som gruppe – enten på religiøst, etnisk eller kulturelt grunnlag. I motsetning til rasisme, som oftere er rettet mot hudfarge eller nasjonal opprinnelse, er antisemittismen ofte preget av konspirasjonsteorier og en idé om jøder som en mektig, sammensvoren elite. Det er nettopp disse forestillingene forfatteren undersøker og utfordrer i boka.

Et sentralt spørsmål han stiller er om man kan kritisere staten Israel uten å være antisemitt. Svaret er ja, men grensen er hårfin. Brekke hevder at når kritikken ikke bare rettes mot israelske myndigheters politikk, men mot jøder generelt, eller når den reproduserer eldgamle stereotyper – da beveger man seg over i antisemittismens farvann. Han viser til hvordan venstresiden, i sin rettmessige støtte til palestinernes sak, i noen tilfeller har endt opp med å videreføre antijødiske forestillinger, ofte uten å være klar over det selv.

I boka tar Brekke oss gjennom et historisk bakteppe av jødefiendtlige forestillinger. Sions vises protokoller, fremstillinger av jøder som grådige og manipulerende, ideen om at de kontrollerer medier og økonomi, samt fornektelsen og bagatelliseringen av Holocaust. Han peker på hvordan slike konspirasjoner får nytt liv i moderne former og at de finner gjenklang på venstresiden, der kampen mot imperialisme og kapitalisme av og til har blitt sammenblandet med antisemittiske narrativer.

Et perspektiv jeg savnet i boka er en mer nyansert forståelse av hvorfor jøder i dag ofte finnes i fremtredende posisjoner innen akademia, medier og finans. Historisk har jødene i mange land blitt nektet å eie jord og de ble derfor tvunget til å søke livsgrunnlag i andre næringer. Deres kultur la vekt på utdanning og skriftlig læring, og analfabetisme var nærmest fraværende. Dette har bidratt til en intellektuell orientering i mange jødiske miljøer, og kan forklare hvorfor man i dag finner mange jøder i ledende roller – uten at dette nødvendigvis er et resultat av skjulte agendaer, slik konspirasjonsteoriene vil ha oss til å tro.

Brekke retter søkelyset på et vanskelig tema som ofte unngås i norsk offentlighet. Hans påstand om at deler av venstresiden har vært blinde for sine egne fordommer vil utvilsomt provosere noen. Boka gir likevel et grundig dokumentert og nyansert bilde av dette i argumentasjonen. F.eks. hvorfor boikottes Israel og ingen andre land som utvilsomt har enda mer å stå til rette for i et menneskerettighetsperspektiv? Samtidig synes jeg at forfatteren i enkelte deler av boka kunne vært noe mindre anklagende, særlig dersom formålet med boka er å starte en bredere, reflektert dialog om antisemittisme i Norge.

Alt i alt er dette en viktig bok som utfordrer etablerte forestillinger og tvinger oss lesere til å tenke gjennom egne holdninger og på diskusjonene som foregår i offentligheten. Den gir et verdifullt bidrag til forståelsen av hva antisemittisme er. Ja, man kan kritisere det Israel gjør mot det palestinske folket på Gaza – uten å være antisemitt! Man må bare ikke dra med seg fordommer mot et helt folk i samme slengen. For dette handler om hva israelske myndigheter foretar. Dessuten er denne konflikten så kompleks at det ikke finnes en «riktig» mening om den med to streker under.

Utgitt: 2023
Forlag: Cappelen Damm