Da feriedrømmen havarerte – med latter, sjalusi og en russisk ubåt
Hva gjør man når man vil realisere den norske feriedrømmen – uten å ha verken råd eller erfaring? I komedien «Deilig er fjorden» fra 1985, som for tiden vises på NRK, forsøker familiefaren Terje Hermansen (spilt av Rolv Wesenlund) nettopp dette. Resultatet er en klassisk norsk forviklingskomedie full av folkelig humor, pinlige situasjoner og ikoniske ansikter.
Terje jobber på et bilopphuggeri og er typen som tar snarveier og bestemmer på egen hånd. Når han bruker familiens feriepenger – og vel så det – på en altfor dyr båt, uten å involvere kona Rigmor (Elsa Lystad), er det duket for trøbbel fra første scene. Rigmor blir forståelig nok både rasende og såret, og ting blir ikke bedre når ferielivet på fjorden viser seg å være alt annet enn harmonisk.
I åpningsscenen på bilopphuggeriet dukker Øyvind Blunck opp i en minneverdig rolle som Hippien, som ved et uhell opplever at hans rasende flotte amerikaner av en bil blir smadret av Terjes kollega Tandvik. Senere i filmen ser vi selveste Aud Schønemann og Jon Eikemo som to godt beduggede passasjerer på båten til Tandvik – et kort, men kostelig innslag. Som om ikke det var nok, krysser Hermansen-familien også spor av en russisk ubåt. Parallelt er foregår det et filmopptak med en fjollete, men sjarmerende kaptein spilt av Harald Heide Steen jr. Denne scenen kjenner vi godt igjen fra norsk TV.
Den ellers så tålmodige husmoren Rigmor må kjempe med både sjøsyke, romantisk frustrasjon og Terjes grenseløse påfunn. Filmen er også et slags stjernelag av norsk underholdningshistorie. Kari Diesen, Leif Juster, Kari Lystad, Anita Hegeland, Elisabeth Grannemann), Helge Reiss, Kari Simonsen, Anne Marie Ottesen, Mari Bjørgan og flere til – alle har sine øyeblikk. Mange av dem er ikke lenger blant oss, noe som gir filmen et tydelig nostalgisk preg. Det er som å se en parade av norsk humorarv seile forbi, bokstavelig talt. «Deilig er fjorden» er langt fra subtil, men den byr på sjenerøse doser folkelig varme og gjenkjennelighet. Den treffer den norske ferieklisjeen midt i blinken, med overfylte havner, for små lugarer, tynne madrasser og høye ambisjoner. Selv om latteren til tider er av den enkle sorten, er det vanskelig ikke å bli sjarmert.
Filmen anbefales for alle godt voksne som har et forhold til karakterene vi får se. Jeg garanterer 1,5 times godmodig latter i sofaen!
