Islands unike identitet
«Island – en reiseskildring» av Kirsti MacDonald Jareg kom ut for fire år siden. Jeg leste boka den gangen, og valgte ved gjenlesningen å høre lydboka mens jeg ventet på forfatterens fjerde bok. Tidligere har jeg lest bøkene hennes «Øyene i vest» og «Irland«.
Kirsti MacDonald Jareg er ganske enkelt en fantastisk formidler av historier, enten hun skriver om gamle sagaer, naturen, fugleliv eller folk og skikker. Det er en dimensjon i min tilnærming til hennes fortellinger, og det er at jeg selv har vært de fleste stedene hun skriver om. Jeg gjenkjenner derfor mye – og opplever det som et slags gjenbesøk i landskap jeg allerede har en relasjon til.
Boka om Island er nok hittil den mest komplekse av Jaregs bøker. Det er også den mest alvorlige. Historiene som fortelles er preget av fattigdom, naturkatastrofer, voldsom natur, dramatiske værforhold og sagaer om tidligere storhet. Men som hun selv skriver – tross all dramatikken, er formen dempet. Dette står i kontrast til f.eks. de keltiske historiene fra Irland, der fortellingene ofte var preget av overdrivelser og sterke innslag av humor.
Den saklige og lavmælte fortellerstilen gjør at stoffet trer tydelig frem i all sin styrke – ikke gjennom fakter, men gjennom substans. Jareg skriver med stor kunnskap og respekt, og hun evner å vise hvordan landskap og levemåte henger sammen: hvordan øde og ugjestmilde omgivelser har skapt en befolkning som må være både stoisk og fantasirik. Man overlever ikke på Island uten å kunne improvisere, enten det gjelder jordbruk, litteratur – eller politikk.
Island er og blir et spesielt land. Få steder blomstrer litteratur, musikk og film som her. Hvor mange forfattere dette landet har fostret! Det bor tross alt kun ca. 200 000 mennesker her. Likevel rommer den islandske kulturen et nesten overveldende overskudd av kreative uttrykk. Jareg reflekterer også over hvordan islendingene selv forholder seg til sin kulturarv – både med stolthet og et visst skråblikk.
Islendingene liker å tenke at de er etterkommere av konger og andre storheter. Men hva om de egentlig er etterkommere av keltiske treller? Kan vi virkelig tro alt islendingene har skrevet ned om hvem som kom til landet, når de kom og hvor de bosatte seg, spør Jareg. Kanskje må historien skrives om? Dette spørsmålet treffer kjernen i mye av det boka forsøker: å avdekke mytene bak nasjonsbyggingen, og vise hvordan historiefortelling er maktutøvelse – både i sagaene og i dagens selvforståelse.
I boka beskrives det islandske landskapet, turistattraksjoner som The Golden Circle, de varme kildene, vulkanene, fuglelivet, havet, småøyene, det uforutsigbare været – alt som islendingene har måttet forholde seg til gjennom århundrer. Detaljrikdommen er stor, og derfor er dette en bok man kan lese om og om igjen, og stadig få øye på noe nytt. Jareg kombinerer fakta og observasjoner med anekdoter, reiseinntrykk og historiske fortellinger, og får på denne måten til en sjelden balanse mellom det informative og det sanselige.
Sagaene har en stor plass her. Sagaene er laget med en hensikt, gjerne for å fortelle om hvem som virkelig betydde noe i samfunnet. Småkårsfolk og deres slit har liten plass. Derfor er det interessant at Nobelprisvinner Halldór Laxness forteller om slitet – i «Sin egen herre«. Det gjør også de moderne forfatterne, og dem er det mange av. Jareg trekker frem både litterære klassikere og nyere stemmer, og hun klarer å vise hvordan fortellingene om Island alltid har vært både en form for selvforståelse og en måte å bearbeide livsvilkår på.
Sagaene løper som en rød tråd gjennom boka – ikke bare som historiske dokumenter, men som levende fortellertradisjon. De fungerer som speil, myter og historiske konstruksjoner. Samtidig minner Jareg oss om at hver fortelling også skjuler det som ikke ble sagt: kvinners liv, trellers arbeid, marginaliserte stemmer.
«Island – en reiseskildring» er mye mer enn bare en reisebok. Det er en slags kulturell kartlegging, et forsøk på å forstå et lands sjel. Forfatterens egne møter, refleksjoner og erfaringer flettes inn med historiske kilder og litterære betraktninger, og det er nettopp dette som gir boka en helt egen tyngde. Man merker at Jareg ikke bare har lest seg opp – hun har vært til stede, lyttet og sanset.
Boka anbefales sterkt! Enten du har vært på Island, planlegger en reise, eller bare vil forstå hva som gjør denne lille øya i Nord-Atlanteren så særegen, er dette en bok som gir deg både innsikt og undring. Og kanskje aller mest: respekt for et folk som har formet seg selv og sin kultur i samspill med en natur som aldri gir ved dørene.
Utgitt: 2021
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 336
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
