Om omsorgssvikt og barns forsøk på å forstå verden
Merethe Lindstrøms roman «Når vi synger» er en stillferdig, men gripende fortelling om sorg, fortielse, omsorgssvikt og barns forsøk på å forstå en verden som har falt fra hverandre.
Vi møter tvillingene Agnes og Kasper, som vokser opp i et trekkfullt sommerhus sammen med foreldrene. Stemningen er gjennomgående trykket. Noe har skjedd. Et spedbarn er borte. Ingen snakker om det, men sorgen henger i luften. Foreldrene er ute av stand til å gi hverandre eller barna trøst. Moren trekker seg tilbake, mens faren blir kald og avvisende.
Agnes begynner å henvende seg til det døde spedbarnet i tankene sine. Hun gir det en form for liv, i motsetning til resten av familien som har valgt tausheten. Barnets blikk gir fortellingen en følsom intensitet. Det er Agnes som observerer og forsøker å forstå det usagte. Noen ganger snakker hun som en del av et «vi», som om hun og Kasper fortsatt er ett. Andre ganger står hun helt alene.
I et forsøk på å fylle tomrommet etter babyen tar familien inn fosterbarnet Bastian. Men det er for sent. Alt er for uforløst. Agnes og Kasper driver fra hverandre, og Agnes glir inn i pubertetens forvirrende landskap: kroppen som forandrer seg, med alt det begjær, skam og savn som følger med når man ikke har trygge voksenpersoner rundt seg til å forklare, spørre og støtte.
Et vendepunkt skjer når moren får jobb som kontordame. Det gir henne struktur, mestring og en viss verdighet. Hun begynner å finne tilbake til seg selv, får en identitet utenfor rollen som mor og kone. Men samtidig skaper hun avstand til resten av familien. Det er som om hun blir en annen, som de andre i familien ikke helt kjenner igjen. Hun får sitt eget rom, men det gjør også noe med balansen både i forholdet til ektemannen og til barna. Det som kunne vært en vei ut av sorgen, blir på en måte også en vei bort.
Språket til Lindstrøm er tilbakeholdent og presist, med stor klangbunn. Hun skriver med en nøktern følsomhet og lar stillheten bære mye av vekten. Det er i de små bevegelsene og i det som ikke sies, at dramatikken utspiller seg. Og det er nettopp denne stillferdige spenningen som gir romanen kraft.
Sammenlignet med tidligere verk som «Dager i stillhetens historie«, hvor et eldre ektepar bærer på en liknende taushet, er «Når vi synger» mer nær og fysisk. Med barnets blikk som utgangspunkt får både sorg og fremmedgjøring en annen dimensjon. Det handler om å prøve å forstå, om å overleve, og om det som skjer når voksne mennesker ikke orker å se det som gjør vondt – og barna likevel ser alt.
Jeg hørte denne boka som lydbok, lest av Kjærsti Odden Skjeldal. Det var en ålreit lytteopplevelse!
Utgitt: 2023
Forlag: Oktober
Varighet for lydbok: 4 t 36 min.
Antall sider i papirboka: 190
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
