Et overraskende og særegent farvel fra en av våre største forfattere
Dag Solstads «En sann svir!» ble utgitt 6. februar 2024, knappe fem uker før forfatterens bortgang. Boka, som egentlig skulle være en artikkel til jubileumsboka i anledning Det Norske Travselskaps 150-årsjubileum, vokste seg ut av rammen og ble i stedet en liten bokutgivelse i seg selv. Det ble også Solstads siste utgivelse i levende live – han rakk aldri å fylle 78.
For meg, som verken har noen kunnskap om travsport eller har fulgt sporten fra sidelinjen, var mye av innholdet – med sine mange henvisninger til kusker, eiere og hester – langt utenfor min referanseramme. De eneste navnene jeg i det hele tatt kunne nikke gjenkjennende til, var legenden Rex Rodney og en kusk jeg allerede har glemt navnet på. Likevel: «En sann svir!» levde på alle måter opp til sin tittel. Fornøyelig er bare fornavnet.
Solstad kårer da også Rex Rodney til det ubestridte høydepunktet i norsk travhistorie:
«Hvordan var Rex Rodney mulig? Han var jo et unikum. Han skulle ikke ha vært mulig.»
(side 102)
Her møter vi Solstad slik mange av oss kjenner ham – prinsippfast, vrang og full av motvilje mot å tilpasse seg andres forventninger. Når han først har bestemt seg for at boka (artikkelen) skal dekke travsporten frem til år 2000, så gjør han nettopp det. Resten får andre ta seg av, skriver han. Og som leser forstår man raskt at dette er Solstad på sitt mest gjenstridige og personlige.
Hele teksten er gjennomsyret av en slags «hvorfor ikke?»-holdning: den er skrevet utelukkende basert på forfatterens egne minner, med få eller ingen spor av research. Noen minner er han usikker på om faktisk er ekte – kanskje har han bare lest dem et sted? Andre hevder han å ha fortrengt med vilje. Men hele tiden er humoren til stede. Det er dette som gjør boka til en så uventet leseropplevelse: det er ikke viktig hva han husker, men hvordan han forteller det.
At Solstad har vært lidenskapelig opptatt av travsport, kom som en overraskelse på meg. Visstnok nevner han sporten i «Professor Andersen» – uten at jeg kan huske å ha bitt meg merke i det. Han hevder selv at han ofte har fortalt om denne interessen i intervjuer, men at det aldri kom på trykk. Kanskje forsøkte journalistene å beskytte ham mot seg selv?
Travsporten har spilt en sentral rolle i livet hans – ja, den første kjæresten og det første kysset fant sted på travbanen. Siden han var tolv år gammel har han vært dypt fascinert av sporten, som han omtaler som det sanne klasseløse samfunnet. Han beveger seg ledig mellom varme anekdoter, detaljerte beskrivelser av hingster og hopper, rekordtider og baner over hele verden. Vi får høre om et mislykket hestekjøp, travreiser til både Frankrike og USA – og det hele fortalt med et glimt i øyet.
«En sann svir!» er også en bok om minner, glemsel og aldring. Den er på sitt mest gripende når forfatteren – uten å gjøre noe poeng ut av det – avslører en slags erkjennelse av tidens gang og kroppens skrøpelighet. Midt i alt travpratet får vi også et glimt inn i den nygifte Solstad, som fra en takterrasse i Sorrento sitter og forsøker å få grep om tilværelsen – og sitt forfatterskap:
«… og der satt jeg om kvelden og tenkte mitt. Blant annet at jeg ikke måtte glemme min forfattergjerning oppi alt styret med å befinne meg som nygift, og det med 22 år yngre kvinne med det krevende navnet Therese Bjørneboe, det kunne få hvem som helst til å bli skremt til å gruble over hva jeg egentlig var i ferd med å rote meg opp i, for all framtid.»
(side 79)
Her trer en mer sårbar og reflekterende Solstad frem – underfundig, selvironisk og menneskelig. Teksten veksler mellom travsportens sjargong og selvbiografisk ettertanke, og det er nettopp i denne spenningen boka vinner sin verdi – også for oss som ikke aner forskjellen på en travhest og en galopphest.
Det er umulig å lese denne lille boka uten å tenke på at den ble den siste. Kanskje var det ikke ment slik, men i ettertid fremstår «En sann svir!» som et slags farvel fra en av våre mest kompromissløse forfattere. Den handler riktignok om trav, men også om lidenskap, minner, klasser, samfunn og et langt liv levd på tvers.
Utgitt: 2024
Forlag: Oktober Forlag
Antall sider: 110
Boka har jeg lånt på biblioteket
