Om velstand, likegyldighet og en au pair ingen egentlig kjente
Den danske dramaserien «Reservatet», regissert av Jeppe Rønde og skrevet av Johanne Algren, hadde premiere i 2024 og kan strømmes via NetFlix. Serien, som består av seks episoder, tar oss med inn i en lukket verden – et «reservat» av rikdom og pent klipte hekker, der livene til privilegerte dansker utfolder seg i fred og fordragelighet. På overflaten.
I sentrum av handlingen står en ung filippinsk au pair – Ruby – som plutselig forsvinner fra hjemmet der hun arbeidet. Hun etterlater seg få spor. Det som avdekkes, setter hele nabolaget i bevegelse. Eller rettere sagt: deler av nabolaget.
I huset hvor Ruby bodde, virker familien opprørt. De sier de er bekymret. Men etter hvert som historien skrider frem, er det lite som tyder på at de egentlig kjente henne. Hun var en tjenesteyter. En praktisk løsning. Et slags møbel i det store og vakre huset. Når hun er borte, er det først og fremst hverdagen deres som blir forstyrret. De vet ikke en gang hva hun heter til etternavn.
I nabohuset bor et annet par – og her tegnes det et helt annet bilde. Kvinnen i denne familien har sett au pairens uro, hennes slitenhet, og har forsøkt å møte henne med varme og omtanke. Hun er også oppriktig bekymret når jenta forsvinner, og reagerer sterkt på at vertsfamilien ikke vil samarbeide med politiet. For hva er det egentlig de forsøker å skjule? Mannen hennes er denne familiens forretningsadvokat, og han blir stresset av konas opptatthet av forsvinningen. Han kan tape et viktig oppdrag dersom de kommer på kant med naboparet i denne saken.
Etter hvert går det opp for henne – og for oss seere – at au pairen som forsvant var gravid. Og det er her serien virkelig begynner å stramme grepet. For hvem er faren? Hvorfor denne tause motviljen mot å grave dypere? Hva er det vertsfamilien forsøker å glatte over – og hvorfor virker det som om politiet lar dem slippe unna?
For også politiet opptrer påfallende passivt. Saken behandles nærmest som en rutinesak, i alle fall fra ledelsens side. Den unge politikvinnen som jobber for å komme til bunns i saken, motarbeides nemlig av sin mannlige sjef. Det er som om den unge kvinnen allerede i utgangspunktet hadde lavere verdi, i kraft av hvem hun var og hvor hun kom fra. Stillheten blir en kommentar i seg selv.
Mer av handlingen ønsker jeg ikke å røpe.
Det som gjør serien ekstra virkningsfull, er at den kom samtidig med at Danmark faktisk har valgt å avvikle au pair-ordningen. I februar 2024 kunngjorde danske myndigheter at ordningen skulle fases ut. Begrunnelsen var nettopp at au pair-rollen i realiteten ikke lenger handlet om kulturutveksling, slik den var ment, men om billige hushjelper fra lavinntektsland.
Mange au pairer ble satt i sårbare situasjoner – uten tilstrekkelig rettsvern, med arbeidsmengde og ansvar langt utover det rimelige, og ofte i isolasjon. Det kom frem historier om grov utnyttelse, maktmisbruk og i enkelte tilfeller også psykisk og seksuell trakassering.
«Reservatet» er en ubehagelig treffsikker kommentar til samtiden. Det er spesielt sterkt å se hvordan noen faktisk forsøker å bry seg – og hvor ensomt det kan være når man står i en kultur der fasade betyr mer enn samvittighet.
«Reservatet» velter seg ikke i dramatikk. Den kryper under huden, stillferdig, men nådeløst. Den viser hvordan likegyldighet kan være langt mer ødeleggende enn eksplisitt ondskap. Den minner oss på at tragedier ofte oppstår ikke fordi folk er onde, men fordi de ikke orker å bry seg.
Når rulleteksten går, sitter man igjen med en tung følelse – og det er helt riktig. Dette er en serie som vil noe. Og for meg traff den.
