Et solbleket forfall – og en doktorgrad på vent
Marit Eikemo har skrevet en rekke skarpe, observante romaner om det norske samfunnet. Alltid med et godt øye for det som ikke fungerer helt, det som knirker, og det vi helst ikke snakker om. «Vi er brødrene Eikemo«, som kom i fjor, står for meg som det aller beste hun har skrevet. Derfor var det med nysgjerrighet jeg gikk løs på «Arbeid pågår» fra 2018, en bok som på mange måter tematiserer et lignende utenforskap, men i en helt annen setting.
Harald Strand har reist til Costa Blanca med én misjon: Han skal få ferdig doktorgradsavhandlingen sin om Henrik Ibsen. Han har laptop, han har tid, og han har isolert seg fra alt han tror han trenger for å bli distrahert. Men så dukker Alice opp – en kvinne som knapt gjør noe annet enn å ligge ved bassengkanten og døse. Hun fascinerer ham. Ikke fordi de har så mye til felles – tvert imot – men kanskje nettopp fordi hun er et gåtefullt, passivt nærvær. Hun har ME, og tilværelsen hennes handler mest om å holde ut. Likevel begynner Harald å bruke mer og mer tid på å betrakte, nærme seg og forsøke å forstå henne. Og skrivingen? Den faller naturligvis sammen som et korthus.
Romanen er imidlertid ikke først og fremst en kjærlighetsfortelling, i hvert fall ikke i klassisk forstand. Den handler vel så mye om et moralsk og sosialt forfall: Trygdemisbruk, prostitusjon, slitne boligkomplekser og mennesker som driver målløst rundt uten noe prosjekt, uten håp. Costa Blanca er her alt annet enn eksotisk. Den er snarere et limbo – et slags oppbevaringssted for de som ikke passer inn verken her eller der.
Eikemo skildrer dette med sitt karakteristiske blikk: ubehagelig treffsikkert. Det er noe nesten dokumentarisk over måten hun beskriver menneskene som befolker denne solblekede kulissen. Samtidig er det også en roman om identitet. Ikke minst handler det om Haralds forsøk på å holde fast i en intellektuell selvforståelse som forvitrer i møte med virkeligheten. Hva er det egentlig han flykter fra? Og hva er det han finner i Alice?
Det som gjør «Arbeid pågår» interessant, er hvordan Eikemo stiller spørsmål ved hva arbeid egentlig er. Harald er tilsynelatende i arbeid. Han har prosjekt, stilling og ambisjon, men han kommer ingen vei. Alice er formelt sett passiv, men det koster henne alt hun har bare å være til. Dette spenningsfeltet, mellom produktivitet og tilstedeværelse, mellom det å skape og det å holde ut, gir boka en eksistensiell klangbunn som sitter i.
Samtidig opplevde jeg at boka ikke grep meg like sterkt følelsesmessig som Eikemos beste. Jeg savnet et tydeligere driv, en retning, noe som kunne løfte romanen utover observasjonen og inn i et større emosjonelt register. Det er en bevissthet i boka, et blikk som er skarpt og tankevekkende, men som også holder leseren litt på avstand.
Når det er sagt, er «Arbeid pågår» en verdig del av Eikemos forfatterskap. Den sier noe viktig om vår tids krav til produktivitet og mening, om hvordan enkelte mennesker ganske enkelt faller utenfor. Underveis endrer for øvrig boka seg til nesten en thriller, med en meget overraskende vending som snur opp-ned på det meste …. Det meste rakner. Det er her jeg faktisk kunne tenkt meg 100 sider til. Men da stopper det, dessverre. Alt i alt like fullt en lesverdig roman!
Utgitt: 2018
Forlag: Samlaget
Antall sider: 175
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
