Anmeldelse av «London – Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet» av Nazneen Khan-Østrem (2019)

En by, ni verdener – og én uforglemmelig leseropplevelse

London er ikke én by. Den er mange. Det vet alle som har vært der – og samtidig vet vi det ikke, i hvert fall ikke på den måten Nazneen Khan-Østrem gjør det. I boka «London – Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet» tar hun oss med inn i hjertet av det postkoloniale London, og etter denne boka ser man virkelig ikke byen med samme blikk igjen.

Dette er ikke en vanlig reiseskildring. Det er en sosialantropologisk, journalistisk og personlig undersøkelse av Londons mange ansikter – og det er gjort med en detaljrikdom, et overskudd og en språklig presisjon som imponerer. Hun deler byen inn etter etnisitet og historie, og besøker det irske London, det jødiske London, det italienske London, det karibiske London, det vestafrikanske London, det indiske London, det arabiske London, det russiske London og det polske London. Hvert kapittel er en inngangsport til en ny virkelighet, der Khan-Østrem både lytter og tolker – med respekt, varme og kritisk sans.

Fra Brixton til Brick Lane – og alt imellom

Vi får høre om hvordan irene lenge ble betraktet som annenrangs borgere, en innvandrergruppe som britene selv slet med å akseptere som «sine egne», tross geografisk nærhet og felles språk. Karibierne i Brixton får rollen som byens stygge andunge – marginalisert, oversett og utsatt for rasisme, men også selvsikre, stolte og med en viktig plass i Londons musikk- og matkultur. Det italienske London i Clerkenwell bærer på minner om både pasta og mafialignende strukturer. Brick Lane, kjent fra Monica Alis roman med samme navn, rommer hele det bangladeshiske samfunnet, og forteller om hvordan mat, tekstiler og religion blir vevd sammen til identitet.

Det vestafrikanske London pulserer med energi, men har også sitt alvor. Det handler om migrasjon, om Ghanas og Nigerias relasjon til det britiske imperiet, og om stolthet og smerte. Det arabiske London, spesielt i Bayswater og Edgware Road, skildres med varme, men også med blikk for kompleksitet: hva skjer når eksil, rikdom og diaspora smelter sammen?

Og så det russiske London. Kanskje et av de mest fascinerende kapitlene i boka. Her tar Khan-Østrem et lite, men nådeløst oppgjør med forestillingen om russisk smakløshet og vulgaritet. Hun beskriver i stedet en verden av vakre, ressurssterke kvinner, oligarker med fotfeste i Knightsbridge, og med et gjennomgående spørsmål: Hva gjør penger med en kultur, og hva skjer når hele samfunn flytter på seg?

Og la oss ikke glemme det polske London, en historie som begynner lenge før 2004 og EUs utvidelse. Polakkene har vært en del av byens grunnfjell i over hundre år, og Khan-Østrem forteller om solidaritet, arbeiderkamp og lojalitet, men også om hvordan polske arbeidere ble de ufrivillige syndebukkene under brexit-debatten.

Brexit, Dodi og Diana

Khan-Østrem unngår ikke de store spørsmålene. Brexit, med all sin fremmedfrykt og forvirring, ligger som et mørkt bakteppe gjennom hele boka. Samtidig krydrer hun fortellingene med små, overraskende drypp: Hun forteller om Diana og Dodi, om hvordan deres kjærlighetshistorie også kan leses som en fortelling om imperiet; en prinsesse og en arvtagersønn av arabisk opprinnelse, forent og adskilt på en tragisk måte. Og hun viser hvordan det å være londoner i dag er en flytende identitet. Dette er like mye en følelse som et statsborgerskap. Er man brite fordi man er født i Hackney eller fordi man har funnet sin plass i byens kjerne?

Mat, litteratur og levende minner

Mat spiller en sentral rolle i boka, og ikke bare som smak eller duft. Den blir identitet, brobygger og bærer av historie. Jødiske bagels, vestafrikanske jollof-retter, indisk curry, polske pierogi og italiensk espresso … Alle disse rettene gjør London til den byen den er. Og i tillegg presenteres et rikt litterært bakteppe. Seks sider med referanser avslutter boka, og Khan-Østrem trekker inn alt fra Hanif Kureishis «Bydelsbudha» til Naipaul, Rushdie og Gautam Malkani («Londonstaner»). Det gjør boka til et skattkammer for videre lesning. Jeg fikk i alle fall lyst til å fordype meg i flere av bøkene hun viser til.

Min oppfatning av boka

Det er umulig å lese denne boka uten å bli både rørt, klokere og dypt fascinert. Khan-Østrem skriver med kjærlighet og engasjement, men også med skarphet og kritisk blikk. Hun utfordrer både sine egne og våre fordommer og tvinger oss til å revurdere alt vi trodde vi visste om Londons mangfold. Det slår meg underveis at dette egentlig ikke er en bok om innvandrergrupper. Det er en bok om London slik det faktisk er. Og om hvordan imperiets barn har formet byen like mye som imperiet formet dem.

For meg er dette ikke bare en av de beste bøkene om London jeg har lest. Det er faktisk en av de viktigste. Jeg har vært i London mange ganger. Det er den byen i Europa jeg har besøkt flest ganger, og jeg har trodd at jeg kunne ganske mye om byen. Men etter å ha lest denne boka ser jeg byen med helt nye øyne. Det er ikke bare murstein og undergrunnsbaner, men historier og spor av menneskers kamp, lengsel og stolthet. «London» av Nazneen Khan-Østrem er rett og slett en bragd.

Toppkarakter fra meg!

Utgitt: 2019
Forlag: Kagge forlag
Antall sider: 512