En roman om terapi, bedrag og selvinnsikt – eller bare en form for faglig selvpromotering?
Lars Dehli er psykolog og debuterte som romanforfatter med «Illegal praksis» i 2024. Boka fikk en del oppmerksomhet da den kom ut – ikke minst fordi han her skriver om en mann som utgir seg for å være psykolog, og som med overraskende hell lykkes i å hjelpe dem som banker på døra hans. I en tid der terapeutrollen er omgitt av både respekt og skepsis, er romanens premiss uvanlig og kanskje i utgangspunktet lovende. Likevel må jeg si det med en gang: Denne romanen gikk ikke hjem hos meg.
Hovedpersonen i «Illegal praksis» er en fyr som ved en tilfeldighet havner i rollen som terapeut, til tross for at han ikke har formell utdannelse som psykolog. Han overtar kontoret etter en ekte psykolog og lar klientene fortsette å komme, men uten å fortelle dem at han ikke er den han utgir seg for å være. Til sin egen overraskelse, og leserens noe mindre overraskelse, får han det til. Folk åpner seg. Han lytter. Han bruker teknikker som minner mistenkelig om det vi har lest i utallige bøker om selvutvikling, terapi og psykologi. Og klientene får det bedre.
En av dem er Karen – en forfatter med skrivesperre – som han selvfølgelig forelsker seg i. Og det bygges opp en viss spenning: Når skal han bli avslørt? Og hva skjer når hans egen fasade begynner å slå sprekker?
Selv lider han av søvnløshet, uro og en nærmest refleksiv evne til å stikke av når noe blir vanskelig. Det vil si – akkurat det han selv hjelper andre med. Det er en klassisk oppskrift: Den uekte terapeuten som selv trenger hjelp, men som gjennom å hjelpe andre lærer noe om seg selv. Du har lest det før. Du har sett det før. Og ja – her får du det igjen.
Underveis får vi en rekke scener som nærmest fungerer som små pedagogiske innføringer i ulike behandlingsmetoder. Kognitiv terapi, eksponeringsterapi, mentalisering, pusteteknikker, verdibasert endring – alt er med. Det hele er gjenkjennelig, og korrekt formidlet. For lesere som er nysgjerrige på psykologi og behandling, kan dette nok oppleves som informativt. Men for oss som i årevis har vært mer enn gjennomsnittlig interesserte i hva som får mennesker til å fungere – og ikke fungere – er det lite nytt her. Det meste fremstår som kjent stoff. Kanskje vel kjent.
Problemet er ikke bare at det faglige tar overhånd. Det er måten det glir inn i romanformen på. Det blir flatt. Det mangler motstand. Dialogene mellom terapeut og pasient virker til tider overpedagogiske og glattkonstruerte. Og hovedpersonen, som burde ha fremstått som en kompleks, tvetydig figur, forblir i mine øyne litt for glatt og rett og slett lite troverdig.
«Illegal praksis» kan leses som et forsøk på å gjøre psykologien litterær – å bruke fiksjonen som rom for å reflektere over behandling, identitet og det terapeutiske rommet. I teorien er dette et interessant prosjekt. Men i praksis – ironisk nok – føles det som et faglig show off snarere enn en roman med dybde. Her hypes ikke bare en falsk terapeut, men kanskje også forfatterens egen praksis mellom linjene.
Spenningskurven bygges langsomt opp, men ender i det forutsigbare. Ingenting overrasker. Selv ikke vendepunktene. Og det som kanskje kunne ha vært en kritisk kommentar til terapikultur, til autoritet og til selve ideen om «å hjelpe», blir snarere en ukritisk parade av virksomme metoder – presentert av en mann som later som han kan det, og en forfatter som vet at han kan det.
«Illegal praksis» hadde et spennende utgangspunkt og en tittel som pirret. Men for min del ble det verken god roman eller særlig innsiktsfull psykologiformidling. Kanskje er det et problem at forfatteren kan for mye? Eller kanskje at han ikke våger å utforske de mørkere og mer motstridende sidene ved terapeutrollen?
Uansett ble dette en bok jeg ikke kommer til å anbefale videre, annet enn som et kuriøst eksempel på hva som kan skje når faglitteratur og skjønnlitteratur blandes uten tilstrekkelig friksjon.
Utgitt: 2025
Forlag: Flamme forlag
Antall sider: 213
Boka har jeg lånt på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
