Original vri på kjærlighetsromanen
Hervé Le Tellier er en fransk forfatter født i 1957, og medlem av den berømte Oulipo-gruppen, som er kjent for å eksperimentere med litterære former og strukturer. Han har skrevet både romaner, noveller og essays, og fikk sitt store internasjonale gjennombrudd da han mottok Goncourt-prisen i 2020 for romanen L’Anomalie. Men lenge før det hadde han markert seg som en forfatter med et skarpt blikk for mellommenneskelige relasjoner, med bøker som Je m’attache très facilement (2007), Éléctrico W (2011) og Assez parlé d’amour (2009). Sistnevnte bok foreligger endelig på norsk med tittelen «Nok snakk om kjærlighet«. Den norske utgaven er oversatt av Gøril Eldøen og utgitt på Pax forlag i 2025.
Romanen tar oss med inn i livene til to kvinner i førtiårene, Anna og Louise. Begge lever på overflaten vellykkede og stabile liv. Anna er psykiater, gift og mor. Louise er advokat, også hun gift og mor. De har sine rutiner, sine livsprosjekter og sin trygghet i de livene de lever. Men på nesten samme dag skjer noe som rokker ved alt: Anna møter forfatteren Yves, og Louise møter psykologen Thomas. Dette er to møter som utvikler seg til affærer, og som drar dem ut av de etablerte rammene de lever innenfor. Deres historier flettes sammen, for Thomas er Annas kollega, og de fire personene beveger seg inn i et nett av kjærlighet, begjær, skyld og selvbedrag.
Thomas, psykologen, fremstår som både observatør og aktør. Når han innleder et forhold til Louise, beveger han seg over grenser som både yrkesetikken og hans eget samvittighetsliv setter spørsmålstegn ved. Louise, som tilsynelatende har alt hun trenger, finner plutselig en ny intensitet i møtet med ham. Anna, på sin side, trekkes inn i en virvelvind av følelser sammen med Yves, som åpner sider i henne hun ikke trodde var mulige å få frem igjen. Begge kvinnene står ved et veiskille der lidenskapen lokker, men hvor prisen raskt blir tydelig: alt de setter på spill av ekteskap, familieliv og trygghet. I bakgrunnen skimter vi ektefeller og barn, de som rammes uten å ha valgt det selv, og Le Tellier minner oss stadig om at kjærlighet aldri eksisterer isolert. Den har absolutt sine ringvirkninger.
Et av romanens mest fiffige og vellykkede grep er måten historien blir fortalt på. Le Tellier lar oss se hendelsene fra alle de involvertes perspektiver. Fortellingen hopper lett og lekent fra den ene til den andre; fra Anna til Louise, fra Thomas til Yves osv., og gir oss dermed et helt kaleidoskop av opplevelser, følelser og tolkninger. Denne springende strukturen kunne lett ha virket forvirrende, men hos Le Tellier fungerer den utmerket. Tvert imot skaper den et helhetsbilde som føles rikere, mer nyansert og mer levende enn om vi bare hadde fulgt én stemme, fordi vi får inn samtlige perspektiver. Summen av alle disse perspektivene gir romanen en originalitet som gjør den til en helt spesiell leseopplevelse.
Som leser blir man sittende igjen med mange spørsmål. Hva er egentlig kjærlighetens pris? Er det mulig å forene trygghet og stabilitet med den brennende lidenskapen vi ofte lengter etter? Og hvorfor trekkes vi mot det ukjente, mot det som ligger utenfor det vi allerede har? «Nok snakk om kjærlighet» gir ingen svar med to streker under, men den stiller spørsmålene på en måte som både kan være gjenkjennelig og universell.
For min del ble dette en roman jeg virkelig koste meg med. Den er lett å lese og tidvis også svært humoristisk, Samtidig har den en dybde og en varme som gjorde at jeg stadig måtte stoppe opp og reflektere underveis. Jeg likte spesielt hvordan Le Tellier skildrer kjærligheten i voksen alder, ikke som noe romantisert eller klisjéfylt, men som en kraft som både kan rive deg løs og rive deg i stykker. Personene fremsto troverdige i all sin selvmotsigelse, og jeg kjente igjen de små øyeblikkene av lengsel, tvil og lidenskap. Nettopp denne balansen mellom humor og alvor gjør romanen sterk. Den fikk meg til å smile, men også til å tenke over livets store spørsmål.
«Nok snakk om kjærlighet» er med andre ord ikke bare en roman om affærer, men om hva det vil si å leve, å lengte, å risikere. Den er både underholdende og tankevekkende, en bok som gir like mye leseglede som ettertanke. For meg er dette en roman som ikke bare underholdt i øyeblikket, men som jeg kommer til å huske en god stund, nettopp fordi den er så original i formen, så rik i perspektivene og så sann i sin skildring av menneskelige følelser.
Alt i alt sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest en usedvanlig vellykket og original roman om kjærlighetens mange ansikter. «Nok snakk om kjærlighet» er både lett og elegant, men samtidig tankevekkende og alvorlig. Den løfter fram kjærlighetens pris med et lekent og fiffig fortellergrep som gjør at vi ser alt fra flere perspektiver, og nettopp dette gir romanen et ekstra lag av dybde og friskhet. For meg er dette en bok jeg varmt kan anbefale til alle som liker en annerledes kjærlighetsroman som både underholder, berører og utfordrer.
Utgitt i Frankrike: 2009
Originaltittel: Assez parlé d’amour
Utgitt i Norge: 2025
Oversetter: Gøril Eldøen
Forlag: Pax
Antall sider: 231
Jeg har lånt boka på biblioteket
